Søk i denne bloggen

fredag 7. mai 2010

Lev hver dag som om den var den siste for du vet aldri hva morgendagen bringer....


Gustav Lorentzen døde 21 april i år. Han ble bare 62 år gammel. Han betydde ikke så masse for meg. Hvis jeg skal være ærlig så synest jeg han var teit og barnslig. Men han var uten tvil en stor og dyktig artist som mange vil savne.

Men hans død har fått meg til å tenke på andre ting. Selv om han døde så altfor tidlig så hadde han hatt et rikt liv. Han brukte talentene sine og fulgte drømmene sine. Jeg har hørt flere uhelbredelig kreftsyk si at de er ikke redd for å dø. Men de er redd for å ikke levvd livet. Hvis jeg tenker meg om så er jeg helt enig!!!.

Jeg er så redd, så redd. Redd for å ikke bruke gavene jeg har fått i livet (egenskaper, talenter, interesser). Redd for å ikke utføre livsplanen min. Redd for å ikke følge drømmene mine. Redd for å ikke leve livet. Jeg vil at den dagen jeg går ut av verden at gjort noe av det jeg vil og har brukt gavene mine.

Men for å få et slik liv som jeg ønsker og vil ha så betyr at man må av og til gjennom ting. Da mener jeg utfordringer, problemer, vanskelig ting, skuffelser, sorg and you name it. Det er som noen sa til meg at hvis man ser på livet så er det ofte 80 % gleder (og positive ting) og 20 % kjipe ting. Hvis man unngår det som er kjpt så vil man unngå SINNSYKT MYE glede også. En stadig større del av meg vil nettopp gjennom de kjipe ting for å nettopp å finne fram til den gleden og fantastiske tingene!!!.


Lev hver dag som om den var den siste for du vet aldri hva morgendagen bringer...Husk!! Du har blanke ark med fargestifter til hver dag...

Ingen kommentarer: