Søk i denne bloggen

søndag 13. juni 2010

Regines bok



Boken er basert på Regines blogg der hun skrev om det å leve med kreft og som ble til uhelbredelig kreft.


Har gråtet  meg gjennom boka Regines bok. Har lest den ut på et par timer. Den er sååå sterk og vond…. Det er så ufattelig vondt og urettferdig at en flott jente på 18 år må gjennom en vond og jævlig kamp mot kreften. Deretter gi tapt for kreften. Jeg tenker at det verst i livet må være miste noen av sine kjære eller bli alvorlig syk selv. Andre ting som man blir lei seg og skuffa for betyr egentlig ingenting. Du skjønner hva som betyr mest i livet. Du skjønner at livet er ikke noe man bør ta for gitt. Men en gave som man bør sette pris på. Andre ting jeg tenker på hvor viktig det er å leve livet og nyte det Det må være en grusom følelse å ha minimalt med tid igjen å tenke på at tida før har man kanskje ikke brukt maksimalt. Men også alt man ikke får oppleve. Avslutter med sitater fra boka.




Alt jeg vil er å leve, men det kan jeg ikke.

(Stokke 234:2010)



Forsetter det slikt, er det ikke lenge igjen til det er slutt.

Det er utrolig vondt å tenke på. Alt jeg blir fratatt. Alle jeg må forlate.

(Stokke 241:2010)



Det jeg prøver å tenke på for tiden, er at jeg i hvertfall har levd et bra liv, og har utnyttet det til det beste. Jeg har hatt en fantastisk oppvekst, og har hatt mange flotte opplevelser med familie og venner. Jeg var alltid en livsnyter. Det er vanskelig å tenke slik, for det er så mye jeg går glipp av. Jeg vil forsette ha flotte opplevelser med familie og venner. Jeg vil studere. Jeg vil stifte familie. Jeg vil nyte livet. Jeg vil oppleve alt. Men dette er ting jeg ikke har kontroll over. Sånn er det bare. Det er så deprimerende, og det er så trist. Tenk så fantastisk jeg kunne ha hatt det. Hadde det ikke vært for denne jævelskapen her.

(Stokke 232:2010)



Man får et helt nytt syn på livet i en slik situasjon som min. Jeg skulle ønske at det fantes en annen måte å få en sånn oppvekker på. Kanskje det finnes, bare at jeg ikke vet om den. Jeg skulle ønske at alle mennesker lærte seg å sette pris på livet, selv når det går imot en. Vi må slutte kreve så mye av livet. Man kan ikke få alt man ønsker seg. Hva om man så ender opp med et A4- liv? Det var noe jeg ikke ville før, men nå hadde det ikke gjort meg noe som helst. Etter dette, hvis min tilværelse går over til å bli helt normal igjen tror jeg at jeg kommer til å leve et nytt og bedre liv. Jeg kommer ikke til å klage lenger. Alle mennesker klager jo av og til, det er jo helt naturlig. Men jeg kommer ikke til å klage på samme måte som før. Jeg kommer til å sette pris på hver dag jeg er til. Livet er svært verdifull for meg. Det er litt av en kunst å sette pris på de små tingene i livet.Slik var det i hvertfall for meg før.Jeg tok alt for gitt. Nå har jeg endelig lært det.

( Stokke 18:2010)




Jeg vil bare si til dere at dere ikke må vente på livet skal bli bedre. Man må innse at man ikke kan få alt man her i livet, og av og til opplever man motgang, mer eller mindre. Jeg så hele tiden framover. Prøv heller å se på hva dere har her og nå, og nyt det. Vær fornøyd, og hvis dere ikke er det, så gjør noe med det. Jeg kan ikke gjøre noe med livet akkurat nå. Jeg har ikke kontroll lenger. Hvis dette aldri hadde skjedd, ville jeg mest sannsynlig gledet meg til jeg skulle flytte for å studere for da skulle alt bli bedre. Kanskje var dette som måtte til for at jeg skulle få opp øynene? Jeg har fått i hvertfall et nytt syn på Livet nå. Jeg håper bare at jeg får en sjans til.

(Stokke 39:2010)

Ingen kommentarer: