Søk i denne bloggen

onsdag 1. september 2010

Anmeldelse av boken Svenhammeds Journaler



Boka Svenhammeds Journaler er med i Cappelen Damn sin Bokbloggturne . I går var det Karin som sa sitt om boka og i morra er det Aud J.H.som skal si noe om boka. Men i dag er det altså min tur til å si mine meninger om Svenhammeds Journaler.




Svenhammeds Journaler er skrevet av den bosniske forfatteren Zulmir Becevic som kom til Sverige som flyktning i 1992. Svenhammeds journaler er hans andre roman og den ble nominert til agustprisen i 2009. For de som vil lese mer om forfatteren kan gå inn på hjemmesiden hans. Der får du  mer informasjon om han og den andre boken han har skrevet.



Denne boken har ikke en konkret handling som som spenner  over et visst tidsrom. Denne boka handler om mye. Alt fra kjærlighet til problemer i forhold til familien. Dette fungerer bra siden boken er bygd opp av journaler som hovedpersonen Svenhammed kaller det. Han trekker ut enkelte ting og alt er skrevet slik han føler, tenker og opplever det. Men aller mest handler boken om å søken etter identitet når man blir dratt i mellom to kulturer og land. Jeg tenkte flere ganger at det ligger mye mer bak handlingen og språket.  Det råe språket og handlingen synest jeg sier noe om at han er på søken. Men istedfor for å gå i seg selv og danne en klar identitet så tar Svenhammed det ut på en litt feil måte etter min mening.



Til vanlig bryr jeg meg ikke så masse om språket i en bok. Men i denne boka går det ikke. Du må reagere, uheldigvis negativt for min del dessverre. Språket er rått, mye slang og mange stygge ord . Det appellere nok til målgruppa for boken, nemlig ungdommer. Så gjenspeiler språket mye av det boka handler om, som jeg har nevnt tidligere. Det virke som han beskytter seg med språket. Det er et slags skjold for å ikke føle seg annerledes og ikke ta innover seg sine opprinnelige røtter. Jeg var flere ganger skikkelig provosert. Så masse at jeg ville nesten ” snakke” til Svenhammed. Jeg tenkte også flere ganger seriøst dette kan man virkelig ikke si. Språket var også litt humoristisk. Men min irritasjon over språket ødelagt nok for det.



Jeg har ganske delte meninger om jeg liker boka eller ikke. Jeg liker temaet godt og det at boka handler om andre generasjons innvandrer. Jeg hadde mest sans for den delen hvor det handlet mye om å ha røtter på to forskjellig plasser og føle at man ikke tilhører noen plass. Men språket og alt det andre Svenhammed og vennene hans drev på med likte jeg ikke utenom kjærlighets historien som er med i boka.Så til dels innfridd boka mine høye forventninger.



Men tror boken er viktig å lese for alle. Det å forstå hvordan en andre generasjon innvandrer kan ha det. Ikke minst kan det være til hjelp for andre generasjons innvandrer som føler det samme som Svenhammed.

Ingen kommentarer: