Søk i denne bloggen

lørdag 9. oktober 2010

Bokanmeldelse av boka Etter Festen av Hans Petter Laberg

                                                           Kilde: http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=4260&isbn=9788202333867

Boka Etter Festen av Hans Petter Laberg er med i Cappelen Damn  sin bokblogg turne.  I går var det Shauri som blogget om boken og i morgen er det Marielle sin tur.

Hans Petter Laberg Har gitt ut ni ungdsombøker tilsammen og i 1996 fikk vant prisen for Capppelen `s beste kjærlighetsroman for ungdom med boka Biter av en historie. Han jobber som bibliotekar ved Eidsvoll bibliotek. Ta gjerne en titt innom bloggen hans  her.


Boka handler om Hp sitt liv med familien og venner. I forhold til familien handler det mye om bestemora og hvordan familieforholdene og de ulike personene er. I vennegjengen er det fest og andre ting som opptar en vanlig ungdom. Det fortelles litt om hva bipersonene opplever i sitt liv.  Men handlingen var litt rå. Spesielt i Hp sin vennegjeng. Noen ganger blir jeg provosert. Men det boka handler mest om og som går igjennom som en rød tråd er skyldfølelse. Hp har så mye skyldfølelse ovenfor Karianne og  han skjønner at han  gjort noe alvorlig galt. Det fører til at han nesten ”ødlegger” seg selv.  I boka blir blir det fortalt fra den fatale festen parellt med resten av handlingen i boka. Jeg får et inntrykk av Laberg gjør det for  drive leserene videre i boka. Noe som fungerer dårlig dessverre. Før man leste boka kunne man nesten gjettet seg til hva det var og gjennom hele boka forteller han nesten hva det fatale Hp har gjort mot Karianne. Han kunne laget en mer overraskende slutt eller ikke fortalt så åpent om den fatale festen.


Synsvinkelen i boka Etter Festen synest jeg er ganske annerledes enn andre bøker jeg har lest.  Vanligvis er man mye i hovedpersonens tanker, følelser og hvordan den opplever ting. Synsvinkelen består ikke mye av at man står utenfor hele settingen og man oppfatter ting utenfra. Men Hans Petter Laberg har snudd om på det. Store deler av boka besto handlingen av å oppfatte ting utenfra og lite om hva Hp tenkte og følte. Men selvfølgelig var det med. Men ikke så stor grad i som det bruker å være i bøker. Språket var muntlig og tilldels rått. Men ikke så rått at jeg regarer på det. Jeg tror språket er med på å gjøre at jeg ikke klarer å bli mer eller skikkelig berørt av historien. Jeg savner at forfatteren beskriver mer følelser, bilder og en mer annen synsvinkel. Jeg blir nesten dårlig av meg selv at jeg kan si noe sånt.  Boka sitt tema er jo grusomt. Men hvis den hadde blitt fortalt på en annen måte hadde jeg nok følte mer avsky mot hovedpersonen og mer empati med Karianne.

Jeg har som sagt ikke fullt ut blitt  berørt av historien. Derfor blir det vanskelig å si noe om personene i boka. De blir for meg helt greie. Men jeg liker svært godt å lese om Hp sitt gode og nære forhold til sin bestemor. Det fylt med meg gode følelser og minnet meg om mitt nære forhold til farmor og for den del farfar. På en måte liker jeg hovedpersonen i boka. Jeg blir kvalm av hans handlinger.  Men jeg liker at Hp skjønner at han har gjort noe fryktelig galt og har skikkelig skyldfølelse.

Boka var helt grei. Men jeg hadde nok likt boka et hakk bedre hvis den hadde berørt meg mer. Så selv om den ikke berørt meg så masse så har den gitt meg kunnskap. Den har gitt meg kunnskap om hvordan det er å sitte med en gnangende  skyldfølelse og hvordan det er å være den som er forbryteren. Vanligvis hører man som oftest offeret sin stemme.

Unnskyld for at det er forskjellig skrifttype på dette innlegget. Det har med at noe har jeg skrevet fra før av og lagt inn på Usb. Det andre har jeg skrevet no.

Ingen kommentarer: