Søk i denne bloggen

søndag 10. oktober 2010

Gjenstander som betyr mye for meg...


Bloggeren Vaskekost har skrevet et blogginnlegg om gjenstander som betyr mye for en selv. Hun stilt noen spørsmål i det blogg innlegget som jeg har prøvd å svare på.

Hva er det du ikke kan "klare" deg uten? Hva er det du har med deg - og hvorfor?



Hva er bindeleddet? Hva er det som gjør at den/det betyr så mye for deg?


Egentlig ganske vanskelig spørsmål. Det er fordi jeg er en stor samler og har nesten traume med å kaste noe som helst. Jeg har tenkt lenge og brukt lang tid på å skrive dette innlegget. Har litt panikk for å glømme noe viktig. Men tror jeg har husket på det viktigste.
 
Jeg har ikke skrevet dagbok fast hele livet. Men har skrevet det ganske sporadisk gjennom hele livet. Så jeg har dagbøker fra perioder i livet. Jeg synest det er fantastisk gøy å lese disse dagbøkene… Å se hva som skjedd og ikke minst hvem jeg var, tenkte og følte. . Jeg har en super hukommelse og husker mer enn jeg ville huske. Men allikevel snapper dagbøkene opp ting jeg ikke husker.  Følelsen jeg sitter med om jeg leser ei dagbok fra jeg var 13 år eller 23 år er det har skjedd så lite samtidig som det har skjedd så ufattelig masse. Jeg skal aldri melde meg ut av Nettby eller blink fordi der har jeg skrevet nesten dagbok fast fra siste året jeg bodde på Vestlandet til ca. 2007/2008. Men slutta egentlig å skrive dagbok når Facebook ”tok” meg i 2007. Men har etter det skrevet dagbok sporadisk.

Jeg har et DIGERT slektstre som går tilbake tilbake 9 ledd. Jeg har ikke fylt ut alt. Men på noen plasser har jeg fylt ut til 9 ledd. Men jeg drømmer at en gang i livet skal alt bli utfylt. Men har en del ”nøtter” å løse og etterpå er det å finne de lettest anene. Jeg har brukt masse tid og krefter på det slektstreet og mye har jeg lånt og hørt hos andre. Så hvis jeg mister det blir det som at flere års arbeid er gått i vasken samtidig som det betyr masse for meg ha navnene på mine aner langt tilbake.

Julaboka mi betyr også noe spesielt for meg. Jeg begynte å skrive i den når jeg var 18  og skal være ferdig med den når jeg er 38 år. Det var ikke så artig å skrive i den når jeg først begynte å skrive i den.  Men no som det har nesten gått ti år siden jeg begynte å skrive i den er det fantastisk gøy å lese i den… I den har jeg ført inn alle gode juleminner, desember minner og de fineste ( og verste) minnene fra året har gått. Fra første stund jeg har skrevet i juleboka har jeg tenkte at denne boka skal mine barn, barnebarn og Oldebarn få hvis jeg får det. Derfor står det fullt navn på mange personer og mange andre tilleggs opplysninger som man ikke bruker å skriver.  Boka er blitt så privat at nesten ingen får lov å lese i den. Du skal kjenne meg kjempegodt og ha et veldig nært forhold til meg hvis du skal få lese den. Når jeg begynte å skrive denne boka og som jeg forsetter tenker på hva gjør jeg denne jula når jeg har fylt 38 år. Hvor er jeg i verden, hva jobber jeg med, har jeg stiftet familie.osv.  Jeg vil dele med dere noe av  bakside teksten på boka.

Hvordan kan vi ta vare på familiens tradisjoner slik at vi kan gjenoppleve julen slik den var for 10- 20 år siden? Julen er en del av arven vi skal gi videre til slektene kommer etter oss. <> er ment som et familiealbum og en bruksbok du kan ta fram år etter år. Bruk den som gjestebok, lim inn bilder fra julemiddagen , fortell hva du serverte , hvem du tilbrakt juleselskapene sammen med, hvordan været var og dine hyggeliste juleminner. I tillegg er << Julens minnebok>> en nyttig bruksbok som hjelper deg å huske hvem du skal skrive julekort til, hvordan du tilbereder Julematen, hva du ga i julegave og mye, mye mer.
Barnesanger, brev og utklippsbøker som er knyttet til Farmor. Hjemme ( altså barndomshjemmet) ligger rett ved siden av Farmor og Farfar. Gjennom hele oppveksten har jeg sprunget mellom de og hjemmet vårt og tilbringt mye tid der. Mine to første leveår bodde jeg sammen med mamma og pappa i kjelleren til Farmor og farfar. Farmor og farfar har vært som mine andre foreldre og deres hjem har vært mitt andre hjem gjennom hele oppveksten. De er som min nærmeste familie og det betyr så masse for meg<3. Men spesielt knyttet er jeg til farmor. Når jeg var liten brukte jeg sove middag med ho i armkroken hennes. Før vi sov sang ho alltid sanger til meg. Noen sanger sang ho bare og andre igjen velgte jeg selv. Alle de sangene har jeg på dataen og de betyr så masse for meg<3. Dager hvor jeg er stressa, sliten eller er i dårlig humør hører jeg på disse sangene. Da blir det såå mye bedre. Når jeg hører på de sangene kjenner jeg følelsen av trygghet, varme, kjærlighet og omsorg som farmor har gitt og fortsatt gir<3. Det er ikke bare sanger farmor har synget for meg. Men vi brukte klippe ut forskjellig bilder fra ulike blad og limte det inn i bøker. Alle de bøkene har jeg i dag og de betyr så masse for meg for de minner meg på de gode stundene jeg har hatt med Farmor. Min kjære Farmor er blitt dessverre mye dement no. Men jeg har bodde en stund i Tromsø og på de årene har hun sendt noen brev til meg. Når jeg leser disse brevene minner det meg på den farmoren egentlig er. Men som dessverre har forsvunnet med årene grunnet demens:(





Jeg er svært glad i bøker og film. Så om hele boksamlinga mi brant skulle jeg ønske at det var noen bøker som sto igjen. Det er Appelsinpiken av Jostein Gaarder, Las meg synge deg stille sanger av Linda Olsson, Innhaugsfolket og Julie bøkene av Anne Karin Elstad, Harry Potter bøkene og Arvesynd + morshjerte serien av Anne Lise Boge. Alle disse bøkene har gitt meg noe spesielt som gjør de verdig å ha i hus i orginal utgave i Hardback<3. Det finnes filmer som har gitt meg noe spesielt som jeg bare MÅ ha i hus<3. Det er blant annet Harry Potter filmene ,Appelsinpiken, Alice in wonderland, Titanic, It`s complicated, Serenidipty, Mamma Mia, Dirty dancing, Grease,27 dresses, My sister keeper, Pay it forward og Jane Austen Collection samt humor filmene mine.



Så er jeg sterkt knyttet til dataen min. Ikke i dataen i seg selv. Men alt denne inneholder er det som betyr noe. Eksamene mine og til bestevenninene mine til bilder og personlige notater. Men mest betyr kanskje bildene.  Bildene gir meg gode minner og noen få dårlige minner. En gang i blant sitter jeg og ser på disse bildene. Det er som bli dratt flere år tilbake og minnene strømmer på… Jeg blir så glad, trist og takknemlig på samme tid… Hvis de bildene forsvinner så blir som en del av minnene forsvinner.

Fotoapparatet mitt er ankommet nylig inn i livet ( fra sommeren av). Men det betyr masse. Jeg tar mindre bilder her enn hjemme. Jeg har seriøst foto absistenenser… Jeg legger stadig merke til stor og små ting og tenker at dette vil jeg ta bilder av.

Tven har jeg nesten samme forhold til som data. Det er ikke tven i seg selv som gjør at den betyr mye. Men at jeg kan se de nydeligste ( og litt mindre bra) filmer der samt se alle yndlingseriene mine.

Ellers liker jeg å ta vare på noen gjenstander fra alle perioder i livet. Det betyr ikke så masse hva det er. Men bare at det minner meg om denne perioden. Ja de gjenstandene betyr masse for meg. Jeg har for eksempel ei plate med Backstreet Boys. Den minner meg om tenårene hvor jeg var dødelig forelska i  musikken til  Backstreet boys og noen i bandet.







Ingen kommentarer: