Søk i denne bloggen

tirsdag 23. november 2010

Bok anmeldelse av boken Med egne Øyne av Arne Svingen & Christoffer Grav


Se forøvrig reklame for boken...

Hurra, da kommer endelig mitt innlegg!=)

Ungdomsboken Med Egne Øyne av Arne Svingen & Christoffer Grav er med i Cappelen Damn sin Bokbloggturne. I dag ( les: mandag) er jeg først ute å si noe om boken og i morra ( les: i dag) vil EirinSurr si noe om den.

Arne Svingen er en kjent barn - og ungdomsbok forfatter. De som har jobbet med leselyst kampanje hos ungdom  vet at Arne Svingen er en av de mest populære ungdoms forfatterene. Derfor valgt jeg lese akkurat denne boka. Arne Svingen er ikke bare populær barn- og ungdoms forfatter, for han er en av  Norge`s mest  mest produktive forfatter. Han har på 9 år gitt ut 33 bøker ( IMPONERENDE!!). Han har også fått utdelt priser for sitt forfatterskap. Han fikk Brageprisen i 2005 for Svart Elfenben og i 2007 fikk han skolebibliotekarens litteraturpris for Barne - og ungdoms litteraturen han har gitt ut. Det må også sies at Arne Svingen gir ut bøker på andre sjangrer også. Men er som sagt mest kjent for barne - og ungdoms litteraturen.

Christoffer Grav er illustratør av boken. Jeg har hatt litt problemer med å finne ut noe om han. Men han jobber både som designer og illusratør. Boken Med egne øyne er den første boka han har illustrert bilder til.

Jim er en kjent og populær musiker. Folk flest ser han som musikeren Jim enn bare Jim. Det virke så han lengter etter å ha bli sett for den han virkelig er. Selvfølgelig er musikken en del av han er. Men han er ikke musiker for han er så mye mer. Når han møter den blind Line møter han noen som ”ser” han for den han virkelig er. Ho ser personen Jim og alt det andre enn bare musikken. De blir forelsket i hverandre. Det at Line er blind gjør historien mer troverdig. Jeg tror mange gjenkjenne kjendiser mer ved å se enn å høre at det er en kjendis. Hvis de var på radio og de ikke presentert navnet så hadde jeg ikke visst hvem det var. Men når jeg ser bilde av dem så vet man hvem de er. Jeg vil ikke si mer om handlingen i boka siden det er en liten tekst og hvis jeg sier mer så har jeg fortalt alt. Jeg vil ikke ødlegge andre sin leser opplevelse av boka.




Det som gjør denne boka litt annerledes enn de fleste andre bøkene jeg har lest er det har blitt brukt illustrasjoner. Men det er også blitt brukt av andre språkelig virkemidler.f.eks. ulik skrift størrelse, type og farge. Jeg er imponert over av illustrasjonene til Christoffer Grav. De er så ekte og vakre!!. Noen illustrasjoner er mer imponerende enn andre. .f.eks. illustrasjoner der Jim står på scenen og han kan se ned på tilskuerne ( og motsatt) eller når manageren hans står over han når ligger i sykesenga. Men at det er ulik skrifttype er jeg litt mer negativ til. Noe tekst fikk jeg nesten ikke med meg f. For eksempel hvis det er mye stor og tjukk skrift samt mye illustrasjon, så står det kanskje kanskje en setning på neste side i vanlig skrift. Det var en del sang tekster i boken. De hadde en annen skrifttype og det gjorde at jeg lett å hoppe over de. Men så har jeg lest boken flere ganger og da leste jeg teksten. Ellers var det en tekst som var laget som en avis artikkel og det gjorde at at det var lett å hoppe over den. Men jeg skjønner jo hvorfor de har brukt ulik skrifttype. De kan jo være med påvirke vektlegge tekstens betydning. For eksempel hva som er viktigst. Samtidig må man jo ha skrifttype som passer samspillet bilde, språk og handling.



Denne boken har gitt meg lærdom. Hvor viktig det er å se ett menneske for det den er. Vi har for lett å forbinde en person til en ting eller en person ( f.eks. du er akkurat som mora di). Men vi er verken vår mor eller bare en musiker. Vi er den vi er med både flere positive og negative sider. Jeg synest også boka var fin både i form av historie og illustrasjoner. Selv om kanskje ikke historien når helt opp. Jeg liker nok illustrasjonene bedre enn selve handlinga.

Ingen kommentarer: