Søk i denne bloggen

fredag 5. november 2010

Smaken av Farmor...

Jeg har hørt av flere og vet selv også at lukt kan knyttes til minner. Men smak kan det også.


En dag spiste jeg skillingsboller. Når jeg spiste den tenkte jeg at dette var en smak av Farmor. Det var ikke ho som hadde laget denne. Men smaken minnet meg på hennes nydelige skillingsboller. Minnene og tankene strømmet på. Farmor var en mester i matlaging. Jeg tenker på Farmor`s mandel pudding, diverse desserter m/ bær, kronkaker, boller, risegryn suppe, plokkfiske ( stekte og kokt) og fiske middager. Jeg har et ord beskrive den maten og det er Nydelig. Ho var i en klasse for seg selv når det gjelder Komler og sirupsnipper. Når jeg skal hjem i jula skal jeg på jakt etter hennes mat oppskrifter. Hun hadde også et annet stort talent. Det var hekling av alt mulig og strikke duker samt strikke sokker. Akkurat no angrer jeg på at jeg aldri fikk ho til å lære meg å hekle. Jeg tenker på alle de gode stundene gjennom hele oppveksten. Alt fra kosestunder til byturer. Jeg savner store klevasker, latter, syning, jodling, masse mat, musikk som jeg ikke liker døgnet rundt og alle de rare ting. Mi fantastisk, gode, godhjerta og rare farmor som har visste meg kjærlighet, varme og trygghet gjennom hele livet. Jeg har mistet en del av ho siden ho er blitt en del dement. Men de spesielle båndene og kjærligheten har aldri forvunnet. Noe som ho er blitt en del dement snakker ho mye med meg om hvor kjekt vi hadde det når jeg vokst opp og hvor mye vi var ilag. Jeg er jo lillejenta hennes der nede som hun har brukt å si om meg etter ho har blitt dement. Ho gir meg glede og jeg gleder henne bare ved å være til. Ho hyler nesten når jeg ringer til ho og farfar og du hører gleden på stemmen. Ho forteller meg hvor mye ho gleder seg til jeg kommer hjem. Hver gang jeg kommer hjem eller dra får jeg alltid en stor og god klem. Ho forteller også hvor kjekt det er å se meg eller hvor mye ho blir til å savne meg når jeg drar.



Min farmor og farfar har lagt det mest av livet bak seg. Jeg vet at jeg kan miste de når som helst siden de er blitt så gamle. Jeg får tårer i øynene og er på gråten bare ved tanken. Uansett hvor gamle de blir blir det jævlig.pga. De har betydde så masse for meg og ingen kan erstatte det de har vært for meg. Men jeg skal prøve å tenke på hvor heldig jeg har vært som har hatt bestforeldrene mine så lenge. Så skal jeg ikke minst tenke på alle de fantastiske, gode og uerstattelig minnene med de. Jeg vil for evig være kjempeglad i verdens beste farmor og verdens beste farfar<3


Ingen kommentarer: