Søk i denne bloggen

tirsdag 28. desember 2010

Bokanmeldelse av Barnepiken av Kathryn Stockett

Boken Barnepiken handler om svarte hushjelpere hos hvite familier fra sørstatene på Begynnelsen av 1960 tallet. Miss Skeeter vil bli Journalist eller forfatter ( husket ikke helt hva ho skulle bli). Men i hvert fall skriver hun bok om hvordan svarte hushjelpere opplever det å være hushjelp hos hvite familier på godt og vondt. Det er flere svart hushjelpere som deltar i prosjektet. Men spesielt masse får vi høre om de svarte hushjelpene Abileen og Minny. En del av bok handler også om Miss Skeeter.




Boka gir et godt bilde av hvordan segreringa var i Amerika og man lærer en del god del om hvordan det var. Selv om boka ikke virker helt troverdig. Jeg synest forfatteren framstiller karakterene i boka verre enn de er. Da tenker jeg spesielt på de hvite familiene de jobba hos. Selvfølgelig var det grusomt at de ønsket Segrering og for eksempel skilt do.osv. Det jeg reagerert var at det var flere grusom ting hos de hvite hushjelpene. Noen var alkoholikere, andre var ikke snille med barna sine og noen var ufattelig stygg mot andre. Man fikk nesten inntrykk av utenom at de er for segrering så har alle fatale feil. Den delen av historien er ikke troverdig.



Språket var lett og det gjorde at det var lett å komme i boka. Selv om jeg irritert meg grønn og fikk ganske så sjokka noen ganger av språket. Det å bruke ord som åffer, eftan og enda flere til ble for teit og irriterende. Andre negative å nevne var at det var litt vanskelig å vite hvem som var fortelleren i boka og jeg lurte hvem av de ”forteller” no. Det vekslet mellom Abileen, Skeeter og Minny. Men det ble litt lettere når jeg såg at det sto navnet ovenfor noen kapitler.



Nå høres det litt ut som jeg fant masse negativ ting med bok. Men jeg synest det som var negativ betydde ikke så masse siden boka var egentlig helt fantastisk!!!. Det som gjorde boka mer enn bra var spenningsmomentene. Det gjorde at jeg ble sugd inn i boka og klarte nesten å ikke legge den ifra meg<3. Jeg hadde den med meg overalt samt at jeg lest masse i den hjemme. Men fant vel ut at det beste var å lese den hjemme. For hvis jeg leste den på bussen.osv. så måtte jeg legge den ifra meg så måtte jeg ofte legge den vekke på deler jeg bare MÅ lese videre på akkurat no, selv om jeg måtte det.



Det er ikke ei favorittbok. Men under favorittbøkene mine ligger den boka nesten høyest<3.

Jeg gir den terningkast

1 kommentar:

Anonym sa...

Når det gjelder språket så er det mye bedre å lese den på engelsk. Kapitlene til Aibileen og Minny er skrevet på african american vernacular english, slik de ville snakket, og kanskje skrevet. Kapitlet til Skeeter er skrevet på standard amerikansk.
Det er et ganske viktig poeng. Det er vel noe sånt de har gjort i den norske oversettelsen. Prøvd å finne underklasse- og overklassespråk.
Det gjør historien mye mer troverdig. Språkmessig bør den leses på engelsk.