Søk i denne bloggen

lørdag 15. januar 2011

Bokanmeldelse av Fortiden går med meg av Tone Klungland

Kilde: http://bokelskere.no/luva83/boksamling/967348/

Ungdomsboken Fortiden går med meg er debutboka til Tone Klungeland. Hun er 24 år og opplever det må være forfatter må være noe av det beste som finnes. Tone er utdannet innen kontorfag.




Elvira har en tøff ungdomstid. Ved en tilfeldighet ender hun opp på en gård der hun skal overnatte en natt. Det ender med at hun blir boende på gården, blir kjent med mange kjent mange nye personer, får kjæreste der og opplever mye på godt og vondt der. Jeg vil ikke si så mye mer om handlingen.



Forfatteren har et veldig enkelt språk, for enkelt etter min smak. Jeg savner både mer bilder, beskrivelser og et mer poetisk språk. Jeg synest også enkelte deler av boka var ufullstendig. Men jeg synest mange av de tingene savnet ble bedre etter hvert ut i boka.



Personene i boka var vanskelig å komme inn på. Man vet lite om deres indre. Men etter hvert kommer det også fram og man får seg noen overraskelser. Jeg hadde for eksempel faktisk aldri trodd at Elvira hadde så dårlig selvbilde og slet med spise forstyrrelse. Når kjæresten Kevin fikk mistanke om at ho hadde spiseforstyrrelse. Så tenkte jeg at det er bare tull for det har jo ho ikke. Men det hadde ho visst. Når det kommer frem så kommer det også fram hvor dårlig selvbilde Elvira har. Ellers synest jeg at noen av personene i boka inkludert Elvira er utrolig oppmerksomhet syk og vil at de skal være i fokus. Det gjør at jeg blir fryktelig irritert noen ganger.



Boken spiller veldig på følelser. Noen mener at dette er negativt. Mens jeg er positiv til det for du får en forståelse for hvordan ulike situasjoner kan være og får empati. Det man lærer om i denne boka er stå nært til noen som sliter virkelig og hvor vanskelig det er. Man vil gjøre hva som helst den man er så glad i, men den personen vil ikke ta imot noe hjelp. Du ender opp med å gi og gi uten få noe tilbake. Det at man kan leve seg sånn i en bok påvirker hvordan man leser boka. Noen deler av boka var helt fantastisk og jeg klarte ikke å legge vekk boka i hele tatt. Men så ble jeg så sliten av det jeg nevnte ovenfor her samt at man ble sliten av kranglingen mellom Elvira og Kevin. Det gjorde at at man måtte legge vekk boka i noen dager og det var et lite mareritt å komme igjennom siste delen av boka. Boken er ingen mesterverk og den kan glemmes. Men alt i alt vil jeg si det var en fin bok fordi den hadde fantastisk deler samtidig som den gir læredom. Men synest ikke bakteksten på boka stemmer helt. Det står at hun får erfare at enkle løsninger og snarveier ikke alltid er det beste. Jeg mener at hun endte opp på den gården var til det beste og ga henne et nytt liv.

Ingen kommentarer: