Språket var veldig lett. Det positive med det var at man ble ferdig boka i en fei. Men jeg vil ikke ha et lett språk. Jeg vil ha et språk som utfordrer meg litt mer. Men det er bare et personlig ønske. For noen passer det perfekt at boken har et lett språket.
Boken var dårlig oppbygget slik at man visste relativt kjapt hva som var hemmeligheten. Boken minnet meg om dårlig og veldig ofte meningsløse program der man har konkurranser. Der forteller programlederen nesten løsningsord. Så blir man så irritert pågrunn av det. Hemmeligheten hadde en overraskelse med seg og det gjøre at jeg vil plassere boken i en bestemt sjanger. Men jeg kan ikke fortelle hvilke sjanger for da vet man med en gang hva som er hemmeligheten. Det virke som man vil ha folk til å lese boka for å nøste oppe i hemmeligheten. Men det er egentlig lite vits å lese boka pågrunn av det. Det som gjøre at boka verdt ( les: man klarer å gjennom den) er alt det som skjer i Antonie sitt liv med barn, eks kone og elsker. Den veksler mellom nåtid og fortid. Det fungerer både bra og dårlig. Før hvert kapittel var det moren til Antonie og Clarisse som forteller. Det blir dårlig fordi hun forteller alt for masse og lager ikke noen spenningsmoment. Men i kaptitlene er det mye om fortida til Antonie. Dette synest jeg passa perfekt inn i historien uten at det ble forstyrrende for det som blir fortalt fra nåtiden.
Denne boken er ingen mesterverk og lett å glemme. Jeg husker nesten ikke navnet på flere sentrale personer og plasser i boken. Derfor fant jeg ut at jeg måtte skrive denne anmeldelsen i fei når den er friskt i minne. Selv om boka var litt skuffende så var det en grei underholdning i blant.
Akkurat ja ... Da skal jeg fortsette å styre unna denne romanen!
SvarSlettJepp, er bare å styre unna. Den skuffet meg på flere måter. Det var skuffende at hemmligheten ble fortalt relativt kjapt, den ikke hadde så masse plass som jeg trodde og at det var en så "tradisjonell" hemmelighet.
SvarSlett