tirsdag 15. februar 2011

Dag 10 Diskuter din første kjærlighet og ditt første kyss

Mitt første kyss var på en fest og jeg har aldri vært så dritings som da. Det var ikke bare kyss. Det var tungekyss, klining og annet kos=). Det var første på mange områder…



Min første kjærlighet gjorde mer for meg enn du noen gang kunne forestille deg


Det kan være litt forskjellig ut i fra hva du ligger i begrepet min første kjærlighet. Men tror jeg vil kalle denne personen for min første kjærlighet. Det var første og fremst denne spesielle kjemien mellom oss som gjorde at jeg ble forelska i han. Det spesielle er der fortsatt. Selv om det ikke er på samme måte. Han er en fantastisk flott person som har en personlighet og utseende som kan også betegnes fantastisk flott. No er det litt forskjellig hva jeg faller for en person. Men jeg vet hva jeg falt for ved han. Han er en omsorgsfull person som bryr seg om andre mennesker. Han ser mennesker også de ingen andre ser og han tar seg tid til andre mennesker. Han er en myk som både viser og snakker om følelser. En allsidig person som jeg hadde en del til felles med. Men vi hadde kanskje ikke de største interessene felles. Ellers hadde han en unik og sjelden evne som bare ytterst få har. Han fikk deg til å føle trygg og sikker uansett hva. Derfor kom han så mye lettere (og fortere) inn på meg enn flere andre…

Han har støttet og oppmuntret meg og fått mer troa på meg selv. Jeg har så mange gode minner med han.Av de jeg har vært forelska i er han den som jeg har har hatt mest real sjanse for å bli ilag med. Kanskje hadde vi vært ilag hvis det ikke hadde skjedd noe.



Det som skjedde var at han droppa meg til fordel for ei anna. Jeg visste hvem det var. Men var svært glad for at det var en person jeg ikke kjente og at det var en person jeg slapp å se. Han prøvde å skjule dette for meg på alle måter. Så selv om jeg er kanskje litt naiv og godtroende så er jeg i hvert fall ikke stokke dom eller lettlurt. Når jeg hadde kommet over han ble det slutt med ho han hadde droppa meg for. Da synest jeg selvfølgelig kjempesynd på han og hadde nesten vondt på hans vegne. Sånn blir det med personer du er svært glad i. Vi fant aldri tilbake hverandre og vennskapet blei aldri det samme heller. Etter jeg hadde hatt kjærlighetssorg så fikk jeg en slags vennskap sorg som varte enda lengre. Jeg hadde mistet en som sto meg nært. Han har såret meg og gjort meg så sint så mange ganger at jeg ikke blir det i hele tatt no.



Jeg er ikke forelska i han i dag. Men jeg er innerste inne fryktelig glad i han og han betyr noe helt spesielt for meg enda. Jeg har trodd at han betydde ikke noe særlig for meg lenger. Men så skjer det plutselig noe med meg eller han da kommer det fram hvor mye han betyr for meg. Det er i slike hendelser og perioder jeg tenker spesielt på han. I dag har jeg litt kontakt med han. Jeg ønsker det aller beste for han og kjæresten hans som er nesten like fantastisk flott som han i all framtid!!!.

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar