Søk i denne bloggen

mandag 14. mars 2011

Halvgudene av Mari Moen Holsve


Boken Halvgudene er med i Cappelen Damn sin Bokbloggturne. Jeg er først ut til å si min mening om boka og i morra er det bloggeren Underhold meg som skal si sin mening om boken.

Halvgudene er den tredje Fantasy romanen Mari Moen Holsve har gitt ut. Hun har tidligere gitt ut Skjelka Agenten (2006) og Rasp(2008). Rasp ble nominert til Uprisen. Ellers har hun studert litteratur vitenskap og screenwriting. Hun oversetter Donal Duck periodevis. Les Gjerne bloggen hennes her.



Boken handler om Trillingene Dina, Thea og Balder som er bosatt i Oslo sammen med sin far og lever et vanlig ungdomsliv. Men de opplever at de har uvanlige krefter og de vil snakke med sin far om det. Han kan fortelle at de kommer fra Tiladnen og måtte rømme fra landet når barna var født.. Tiladnen besto av flere øyer. Gudene i Tiladnen skapte Tiladnen og portaler (vei ut til andre verdener.f.eks. jorden). Men i 5553 bestemte gudedronningen Cendel at Gudene i Tiladnen at gudene ikke skulle blande seg opp i saker som har med Tiladner å gjøre, portalene ble ødelagt med unntak av en og de ble fratatt sine evner. På Tiladnen finnes det noe som heter Forbundet. Forbundet vil at Gudene skal herske igjen og at de får tilbake evnene sine. Når de overgir seg for gudene i Tiladnen i stor grad regner de med at de vil få enorm makt, og baktanken er at de vil styre Tiladnen. Trysfelder er motorganisasjonen til Forbundet som motarbeider dem. Det er ikke akkurat en farlig sak for folkene i forbundet kan drepe for hvis noen hindrer de. Trillingene sin oppgave er å felle forbundet. Moren deres Mila var en Gud i Tiladnen. Moren Mael brøt loven når hun ble gravid med Jostein (som også kommer fra Tiladnen) og hvis Cendel hadde funnet det ut før trillingene ble født kunne de ble blitt drept før de ble født. Mael ba Jostein og passe på trillingene. Alle trillingene har arvet noen egenskaper fra sin mor og blir dermed halvguder. Derfor kan de felle forbundet.


Språket var lettlest og man lest ut boken i en fei. Den bærer preg av muntlig språk. Men også litt rått ungdomspråk. Dina er den fremste hovedpersonen i boken. Derfor veksler boken mellom muntlig fortelling og hennes tanker.
Plottet var kanskje ikke det aller beste. Før man skulle tilslutt felle forbundet så måtte trillingene reise langt. For eksempel reise med båt, gå gjennom en portal og lignende. Man visste når det skulle skje noe dramatisk og at Trillingene kom godt ut av det. Dette fikk meg til å minne om Macgyver. Men allikevel var de dramtiske scenene beskrevet så fantastisk bra at man satt nesten med hjerte i halsen og de delene var sånn klarer ikke å legge meg fra boka deler. Det var også veldig lite action, kamper og krig. Jeg tenkte flere ganger er det ikke mer av det. Men for min egen del var det ikke et stort savn. En av de beste tingene jeg likte med boken var hvordan Tiladnen var og alt det innebærer. Så det ble en fantastisk eventyrreise for min deel.


Det var flere sentrale karakterer i boken utenom Trillingen og faren. Men man kom ikke nært innpå dem selv om det var med gjennom store deler. Man kunne ikke stole på noen av karakterene i boka. Det var ikke bare fordi man visste en av trysfelderene var forræder og var tilhenger av forbundet. Men alle var beskrevet på en slik måte man følte at man ikke kunne stole på de. Man fikk følelsen av at alle skjulte noe og de var så godtroende at det var ikke troverdighet. Det at det ikke virket troverdig var et stort pluss for boken. Man lurte seg faktisk nesten i hjel hvem som var forræderen og det kunne faktisk var nesten som helst. Mange ganger lurte jeg også på om trillingene ble lurt trill rundt og ender opp med noe de egentlig ikke skulle. Thea som er en av trillingene er en av de som står for humoren i boken. Hun var i Oslo den som var trøbbel med alle. Når hun Kommer til Tiladnen vil hun ikke være med på noe. Jeg vet at dette ikke høres morsomt ut. Men hvordan hun er i boken er faktisk morsomt.


Alt i alt var dette en faktisk en kjempegod leseropplevelse for meg og den fikk meg lyst til å lese mer fantasy. Det er en bok som du koser deg med der og da. Men som du glømmer mye av etterpå uten at det er noe negativt i det. En bok jeg vil anbefale til de som ikke leser så mye fantasy enn vanlig. Men tror den har for mange mangler for en erfaren fantasy leser.

1 kommentar:

Ladybug sa...

Finfin anmeldelse! Jeg er helt enig i at dette er en fin bok for de som ikke leser spesielt mye fantasy.

Jeg savnet mer action og mer innblanding fra Thea og Balder, det ble litt mye Dina syntes jeg.