Søk i denne bloggen

torsdag 31. mars 2011

Jeg er nummer Fire av Pittacus Lore



Boken Jeg er nummer fire med i Cappelen Damn sin Bokbloggturne . I går var det Mia Flom som sa sitt om boka og i morgen er det Bokelskerinnen sin tur. No er det blitt min tur til å si noe om denne boken. 

Forfatteren av boken Jeg er nummer fire bruker  pseudonymet Pittacus Lore. Han er den eldste fra Lorien. Han har vært på Jorden i 12 år for å forberede krigen mot Moriens og det vil avgjøre Jordens skjebne. Men jeg har research på nettet for å finne forfatteren av Jeg er nummer fire. Det er James Frey som er forfatteren. Jeg undrer meg litt hvorfor han bruker pseudonym. Jeg synest det er ingen god ide. Det er mye som bare John og Henri som har opplevd. Dessuten er mye synsvinkelen i boken skrevet ut ifra hva John Tenker og føler. Derfor virker det helt teit.

Når jeg vil si noe om handlingen så vil jeg bruke omtalen på Vaskeseddelen ( innsiden av omslaget) siden det er ulidelig spennende!!!. Hvis ikke boka skriker mot deg så vet ikke jeg:).


Ni av oss kom hit. Vi ser ut som dere. Vi snakker som dere. Vi lever blant dere. Men vi er ikke dere. Vi kan gjøre ting dere drømmer om å kunne. Vi har krefter dere drømmer om å ha. Vi er sterkere og raskere enn noe dere noensinne har sett. Vi er superheltene dere beundrer i filmer og tegneserier – men vi er virkelige.
Planen vår var å vokse, trene oss opp, bli sterke, bli ett og kjempe mot dem. Men de fant oss og jakte på oss først. Nå er vi alle på flukt. Lever livet i skyggene, på steder hvor ingen ville finne på å se, glir ubemerket inn blant befolkningen. Vi har levd blant dere uten at dere har visst det.
Men de vt det. De tok nummer en i Malaysia, nummer to i England. Og nummer tre i Kenya.
De drepte alle sammen. Jeg er nummer fire. Jeg er den neste.


Boken veksler mye mellom den siste tiden på Lorien og tiden i Ohio. Det synest jeg ikke fungert helt og det ble veldig brå overganger. Man kunne hatt egne kapitler med tiden På Lorien og tiden i Ohio. Man kunne også ha litt bakgrunn informasjon før det blir en brå overgang til tiden på Lorien. Boken manglet bakgrunnsinformasjon flere plasset og derfor var det noen deler som man ikke skjønte helt. For eksempel innledninga.

Karakterene i boken synest jeg var endimensjonale og man hadde den klassiske bestekompisen, fienden og kjæresten. Egenskapene til Karakterene var på nippet til å virke overdreven og lite troverdig. Men siden karakterene var så endimensjonale så kunne man ikke stole helt på de. Det er en av tingene som gjør boka spennende.

Språket synest jeg selv var litt varierende. I begynnelsen synest jeg at det var litt tungt. Mens så snudd det over til at jeg synest det var lettlest og dermed gikk boka i en fei. Selv om det var nok mer spenninga enn språket som gjorde at boka ble lest i en fei.

Jeg har lest i flere av anmeldelsene til de som blogger om denne boken i bokbloggturneen at det ble for klissete.Men for en (over) romantiker som meg så var det hjertesmelt… Jeg blei skikkelig rørt!!!. Boken var også ulidelig spennende!!!!. Så spennende at jeg måtte bremse opp før man kom til de spennende delene når det var noe jeg måtte gjøre. Så spennende at jeg glømte å gå av bussen. Så spennende at jeg kunne lese til langt på natt. Jeg satt med hjerte i halsen og ”mistet” nesten pusten av alt spenningen i boken….

Anbefales, anbefales, anbefales!!!

Ingen kommentarer: