Søk i denne bloggen

tirsdag 26. april 2011

Gjenlesning Folket på Innhaug av Anne Karin Elstad

Etter at jeg var ferdig med Regntid av Line Baugstø blei det litt bok krise hos meg. Påskekrim gikk i vasken.pga. de lukta så mye røyk at jeg fikk vondt i hodet.  Mange av bøkene jeg har hjemme ligger i boden og da lengst inne. Mamma får fnatt hvis ikke alt ligger som ho har lagt det. Dessuten har jeg tilbringt påska på ei øy hvor man er avhengig av båt. Derfor har jeg gjenlest en favorittserie av en mine yndlingsforfattere, Anne Karin Elstad. Jeg har ikke lest hele serien i påska. Men jeg er nesten ferdig med Folket på Innhaug og skal snart begynne på Magret. Jeg mååå bare lese videre når jeg er først begynt og er blitt hekta på serien... Jeg skjønner godt at serien har grepet meg sterkt og gjør det forsatt!!!!!. Den har gått så sterkt inn på meg før at jeg har drømt om boka. Boken Folket på Innhaug har mye til felles med kiosk litteratur uten at det er negativt. Det er mye av de samme teamene, du lever deg sterkt inn i handlingen og hele følelse registeret settes i gang.

Jeg synest det er uendelig vondt at  Peter og Oline ikke fikk mer tid sammen og at Peter ikke får oppleve Magret og ikke får være far for henne.... Det gjør vondt å skrive om det...
Jeg er fra meg av sinne for den umenneskelig behandlingen Oline og hennes "lausunge" får... Skremmende at slik var det i Norge før...

Jeg tenker veldig på min kjære oldefar når jeg leser denne boken.  Han var en såkalte "lausunge" . Men han var født seint på 1800 tallet. Men alikevel,det kan ikke ha vært lett for han uansett. Jeg har før jul kommet i kontakt med fars slekta hans.

Tilslutt vil jeg dele noen sitater fra denne første boka

Ikke havet, enn ikke døden kan skille oss to. Blir jeg borte, da skal minnene fra denne sommeren være min sjel hos deg og barnet vårt.
( Elstad 1999:91)

For etter som Magret vokser til, blir hun mer og mer lik faren sin. Øynene er de samme, og det hender Oline kjenner saknet etter han flomme som et hett sjokk gjennom kroppen når barnet ser på henne med de samme leende brune øynene han hadde. Kjærligheta til han og til barnet går i ett for henne, og legger seg som et sugende trykk for bringa
( Elstad 1999:229)

4 kommentarer:

linesbibliotek sa...

Jeg liker også Anne Karin Elstads bøker veldig godt, selv om bøkene om Julie nok er den største favoritten. Det er sjelden jeg leser bøker flere ganger, men jeg kommer til å gjøre et unntak der.

Askeladden sa...

Julie er også min største favoritt av Anne Karin Elstad sine bøker. Jeg bruker heller ikke å gjenlese. Men Anne Karin Elstad er et must. Dette er faktisk tredje gang jeg leser folket på Innhaug. Julie bøkene har jeg lest to ganger. Bøkene med Lena har jeg kanskje lest to ganger. Odel har jeg lest to ganger. For dagene er onde den boka jeg har likt minst og den har jeg lest bare en gang. Men har ikke lest Maria, Maria så den bør jeg vel lese snart.

Elida sa...

Eg fekk bøkene om Innhaugfolket i ei bok for fleire år sidan i bursdagspresang. Eg har lest bøkene to gonger (som eg husker) og dei er like bra kvar gong. Eg liker best den siste boka:-)

"Odel" har eg lest fleire gonger, og syns den er nydelig:-)

Askeladden sa...

Jeg er begynt på den neste siste boken i Innhaugsfolket. Jeg synest den var litt tyngre. Men absolutt bra=)