Søk i denne bloggen

fredag 1. april 2011

I fjor sommer av Niels Fredrik Dahl


Jeg valgt å lese denne siden Stines Notater anbefalte boka. Jeg var litt skeptisk til boken av forskjellige grunner. Men etter å lest den fant jeg ut at jeg trengte ikke å være skeptisk. Men det betyr ikke det samme som at det var en høydar. Hvis jeg skal være ærlig så var det en middelmådig leser opplevelse for meg.


Jeg vil ikke si så mye hva den handler om. Hvis jeg forteller det så vet man alt. Jeg visste hva som skjedde i boka før jeg begynte å lese den. Jeg har tenkte at det ikke har betydd så masse. Men jeg er litt usikker på det egentlig. Det har kanskje ødelagt for meg litt ubevisst. Den hadde nok vært mer spennende hvis jeg ikke hadde visste alt.

Selv om det var en del følelser inneblandet i boka så synest jeg at språket og karakterene ikke var så sentimentale. Men noen ganger ble det sentimentalt og da ble jeg fryktelig provosert. Den mannlige hovedpersonen ble jeg så provosert av at jeg holdte på å kaste boka i veggen. En gang gjorde han meg skikkelig kvalm. Jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg har ingenting å utsett på Siri og Schrøder siden de var ”synderene” i boka. Men selv om jeg synest de er grei så synest jeg at det er ikke alt Siri gjør er helt riktig.

En del av boken kunne man tolke dit man vil og den har en veldig åpen slutt. Bokens innehold synest jeg var så som så. Det mest spennende var alle tegnene og livet på hytta. Men forfatteren går en del inn på hovedpersonen og Siri. Det ble dessverre litt gjesp:(

Språket ble nesten for godt slik at flisen av ei bok ble litt tung å lese. Jeg synest ikke fikk helt grep på handlingen og hovedpersonene. Språket drap nok også litt av lesegleden dessverre.

Ingen kommentarer: