Søk i denne bloggen

torsdag 26. mai 2011

Teamtrio - Leseplaner

Bloggeren Lyran har hver uke teamtrio og denne uken er det om leseplaner. Jeg er veldig flink til å lage planer og lister. Men er ikke like flink til å følge de opp. Men har klarte noen av litteraturmålene  mine for i år. Men jeg vil plukke ut tre leseplaner som jeg vil gjennomføre mer enn andre.

Engelsk litteratur. Jeg er ikke akkurat verdens flinkeste i engelsk. Vanligvis skyr jeg engelsk litteratur og alt av engelske spillefilmer jeg ikke kan ha engelsk undertekst på. Men for å holde engelsken ved like og aller helst bli bedre vil jeg lese mer engelsk litteratur. Jeg har allerede i år lest en engelsk bok og en film med engelsk undertekst på. Mer skal det bli!!

Lese serier. Jeg har litt fobi mot å begynne på serier og enda mer å lese de etter hverandre. Men jeg har gjennnom Bokbloggturneen begynte å kurere den fobien. Jeg har lest hele Folket på Innhaug  serien no i vår. *Klapp på skulderen*. Så no er det bare å lese andre serier og muligens etter hverandre.

Klassikere. Jeg har et litt anstrengt forhold til klassikere. Det er ikke fordi jeg føler at jeg absolutt må lese de. Men mer det at alle jo leser dem og man kan jo finne glatt ut hva de handler om uten å lese dem. Da vil jeg heller lese mer de ukjente bøkene som ingen ( les: få) snakker om. Men jeg har jo innsett at jeg kan gå glipp av mye. Dessuten må jeg jo innrømme det finnes klassikere som frister.

onsdag 25. mai 2011

Akilles av Kristian Klausen



Grunnen til at jeg vil lese denne boken er todelt. Forsiden av boken er faktisk så vakker at jeg hadde lyst å lese den. Den andre grunnen er at jeg har skumlest litt i den og det virket råbra. Men visste det ikke hadde vært forBokbloggturneen  hadde jeg ikke nok oppdaget boken. Den har fått blandete anmeldelser. Men jeg stiller meg bak de fornøyde.

Fortelleren er utdannet kunstner. Han skal egentlig jobbe som formingslærer på Røyken vidergående skole. Noen dager før skolestart blir formingsklassen nedlaget og dermed blir han tilbudt et halvårs vikariet som gymlærer. Det takker han ja til. Ellers er det tilbakeblikk på studier, oppvekst og gresk mytologi. Det er jo også litt om husvertene hans.

Jeg synest språket er i utgangspunktet lettlest og bra. Men når boken tar av kommer det en del uttrykk som er vanskelig og språket blir tyngre. Man merker lidenskapen bak ordene. Det virker som forfatteren elsker kunst og sport og vil sette det sammen i en roman. Det synes jeg faktisk forfatteren har klart på en glimrende måte. Ellers er språket veldig humoristisk og jeg lo godt et par ganger. I en del anmeldelser av denne boken har jeg lest at man burde kutte flere store partier. Jeg synes ikke det. Men forfatteren kunne kanskje kuttet en noen avsnitt her og der når det begynner gå i dybden. Jeg skal innrømme at det var partier som jeg skumlest og hoppet over. Men det synes jeg var det eneste minuset med boken og det minuset betyr ikke så masse siden resten av boken er svært bra.

På en måte er fortelleren i boken egentlig veldig ufordragelig og det er mange unnskyldninger jeg ikke kjøper. Men jeg kan ikke legge under en stol at jeg likte hovedpersonen veldig godt og var egentlig ganske fascinert. Så godt likte jeg hovedpersonen at jeg vil lese mer om han. Men tror ikke akkurat forfatteren har tenkte å skrive mer bøker om han:(. Jeg likte spesielt godt delene med oppveksten og husvertene.

Ei fantastisk bok som jeg anbefaler virkelig videre:)

Blogginnlegg anbefaling

Jeg vil anbefale dette blogginnlegget som er skrevet av Vaskekost.

tirsdag 24. mai 2011

Hva romaner gjør med meg på godt og vondt...



Dette er egentlig et svar fra meg på et innlegg på Bokelskere. Men jeg velger å publisere det her også fordi det sier veldig mye om  hvordan enkelte romaner og andre bøker kan virke inn på meg. Samtidig får man kanskje noen lesetips. Jeg er lett å begeistre, bli revet og bli super engasjert i det jeg leser samtidig som det gir meg så masse på andre måter... Film kan ha like store påvirkningskraft.

Jeg vil påstå seriebøker ( spes. Morshjerte og arvesynd) og bøkene til Anne Karin ElstadFolket på Innhaug og Julie bøkene). Jeg skjønner mange situasjoner som jeg aldri har vært bort i selv og får mer empati. Samtidig lærer disse bøkene meg masse. Jeg tenker sånn skal jeg aldri få det og jeg skal ikke ta så fatale valg. Men de romanene får meg også se helt nytt på mange ting og da tenker sånn skal jeg gjøre også det. Ellers sitter leser opplevelsen lenge i deg etter man har lest bøkene. Av og til svever jeg på en sky av glede<3. Mange ganger gjør det så vondt at man føler at noen stikker deg i hjertet og man vil bare gaule.Karakterene i bøkene gir meg ikke bare følelser. Men noen lurer jeg virkelig på hva som skjedde videre med. f.eks. karakterer som drar til Amerika. Ja bøker kan gå så sterkt inn på meg at jeg kan drømme om bøkene etterpå... Det er nesten som man må klipe seg selv i armene og si at disse karakterene ikke finnes.


Så finnes det bøker og filmer som er basert på bøker som er utrolig gode. Men gjør meg så trist at de nesten kan ødelegge dagen min og gjør meg i drittdårlig humør... Der iblant Dear John av Nicholas Sparks og Forsyte sagaen av John Galsworthy.

Så vil jeg nevne tapte døtre av Xinran på slutten. Boken ga meg ny og viktige k unnskap om jenter og kvinner i Kina. Den vekte et enormt engasjement i meg. Ei bok som virkelig har forandret selv om den var ufattelig vond og provoserende...

mandag 23. mai 2011

søndag 22. mai 2011

Elskeren av Maguerite Duras


Boken Elskeren leste jeg om på bloggen til Fjordlandet. Jeg fikk lyst å lese den og ført den opp på leselista mi. Men så dukket den opp på lesesirkelen til 1001 bøker vi må lese før vi dør og da var jeg fort ut å melde meg på den.


Jeg merket fort at språket var nesten for bra. Så bra at man har nærmest pakket inn karakterene, handlingen og alt i språket. Det er fint med bra språk. Men det blir irriterende når man føler man må ”leite” fram alt i boken og at man ikke har helt grep på romanen.Men til trøst så er ikke alle partier like tunge. Den kvinnelige hovedpersonen irriterer meg. Jeg synest hun har lite empati og er veldig bastant. Hun ser ingenting fra begge sider. Når hun skrev moren satt jeg og tenkte er det sikkert at moren din er sånn. Jeg klarer ikke helt å tro på den historien forfatteren forteller meg. Jeg har en positiv ting å si om boken og det er at den ga meg en del flotte bilder. Så på en måte lignet romanen litt på boken Tegn til Kjærlighet av Jan Kjærstad. Forskjellen er at Tegn til Kjærlighet er en kjempeflott roman.

Jeg hadde egentlig tenkt i utgangspunktet å lese denne boken ferdig selv om den irritert meg kolossalt. Men når den ikke gir deg leseglede og man får lese absistenenser etter andre bøker fant jeg ut at da var det bedre å gi den opp. Jeg leste nesten halve boken. Håper det blir bedre lykke nesten gang med Karen Blixen si bok Den Afrikanske Farm. Den har jeg masse forventninger til og jeg gleder meg vilt til å lese den!!!.

Andre som er med på lesesirkelen og som skal blogge om denne boken er Migrating coconuts, Elida, Boktanker, Boklesebloggen, Betraktninger ,Karin  , Ziarah sierog Lines Bibliotek Men uansett gleder jeg meg til å lese de andre sine meninger om boken og om de er enig eller uenig med meg. The time will show:)

lørdag 21. mai 2011

Bloggeren Julie bokbabbel gir vekk to lesekosepakker...

Bloggeren Julies bokbabbel gir vekk to lesekosepakker og fristen for å delta er 31 mai. Hun vil at vi skal fortelle hvor og hvordan vi liker helst å lese. Jeg har så lyst dele mine favorittplasser å lese her på bloggen min.

Jeg har et todelt svar. Den ulimate beste leseplass for å nyte en god bok for min del er hjemme på Veranden<3. Da mener jeg veranden hjemme på øya mi. Jeg ELSKER å nyte ei god bok der og med en vakker natur innpakket i sommer og sol<3. Du hører dyrelyder og bølgeskvulp. Det er så stille og rolig. Det bor jo til vanlig 30-40 personer. Når det er sommer fordobler folketallet seg på øya for noen uker. Men den er forsatt idyllisk. Jeg kjenner det nå som det nærmere seg sommer at jeg virkelig savner det og enda mer når jeg skriver om det<3*ÅÅÅH*. No fikk jeg lyst å skrive litt om boka til Jostein Gaarder Slottet i Pyrenene Han skriver i denne boken om et tidligere kjærestepar. Kvinnen i boken si mor kom nesten fra der som jeg bor. De var masse der om sommeren. Det var helt fantastisk å lese om plasser du vet hvor er og at du kjente deg igjen i alt det han skriver om plassen<3. I romanen skriver den kvinnelig hovedpersonen mail til den andre hovedpersonen som er hennes tidligere kjæreste. Hun sitter jo selvfølgelig ute på Veranden der de brukte å være om sommeren. Ja Jostein Gaarder fikk mange stjerner i boken med å skrive om en plass så nært min hjemplass... Min andre favorittplass å lese en bok er hjemme i sofaen med en diger skål med druer. Hvis jeg glømmer meg av kan jeg spise opp en hel pakke med druer. Druer er NAM-NAM<3. Så på slutten vil jeg legge ut noen skrytebilder fra sist sommer hjemme på øya.





tirsdag 17. mai 2011

Ønsker alle en fin 17 mai!!=)


I morra ( egentlig i dag) er det 17 mai og jeg gleder meg sånn<3. Jeg føler nesten at det er ikke skikkelig 17 mai i morra fordi man bryter litt 17 mai tradisjoner. Men no skal jeg lage meg nye 17 mai tradisjoner. Jeg skal bruke dagen til å se på tog, spise god mat,kose meg, være sosial og henge med fine folk:D. Det er litt godt med sånne dager hvor man kan koble ut alt og bare kose seg...

17 mai betyr noe helt annet for meg som voksen. Jeg liker dagen på en litt annen måte. Når jeg var barn var 17 mai gå i tog, være med skoleleker, vinne premier og spise så mye is jeg bare klarte. Men som voksen handler 17 mai mer for meg om identitet, stolthet og takknemlighet. Jeg kjenner virkelig på å følelsen av å  være norsk på samme måte som jeg er vestlending og halvt nordlending. Jeg kjenner at jeg er så stolt over å være Norge og hvor glad jeg er i min norsk identitet. Det betyr ikke det samme som at jeg er ikke åpen for det flerkulturelle Norge. Jeg er på alle måter for det flerkulturelle Norge og synest det er spennende med mennesker som har en annen kultur bakgrunn og religion bakgrunn. Jeg kjenner også på en ufattelig takknemlighet for å bo i Norge. Man har så lett å klage og være misfornøyd. Men hvis man sammeligner Norge med andre land så skjønner man at vi er ufattelig heldig. Jeg kan ikke være noe annet enn ufattelig takknemlig.... Men når vi har det så bra og er kommet så langt så bør vi hjelpe andre land som ikke er kommet så langt og som ikke har det så bra.

Jeg vil med disse ordene ønske alle en kjempeflott 17 mai!!=)

fredag 13. mai 2011

Mirakel av Renate Nedregård


Jeg oppdaget boken i forbindelse med Bokblogg turneen. Det vil si etter at boken ble sendt ut og blogget om. Jeg angret bittert at jeg ikke hadde meldt meg på boken. Men bestemt meg raskt at boken skulle jeg lese en gang. Enda mer fristet denne boken siden bloggeren bokelskerinnen har en utfordring hvor man skal lese seks debutanter i år. Forfatteren av boken Renate Nedregård er nemlig debutant. Hun er utdannet Tv journalist. Hun har erfaring som reporter fra både Nrk og Tv2. Hun har også i ungdommen vært leder for Ten sing.


Boken handler om Rakel. Hun går under artistnavnet Miracle og har blitt svært berømt etter å ha vært med i Idol. Hun ligger på topp på hitlistene, reiser verden rundt på turne og lever et liv i sus og dus. Men før hun ble berømt var solist i Teten sing og var kristen. Det var også koret som meldt henne på Idol. Men så får Plutselig Rakel ”Miracle” mail fra sitt tidligere Teten sing kor om hun vil være med på en jubileums konsert for koret og der skal hun være Solist.

Boken veksler mellom nå som hun er artist og tiden som solist i Ten Sing. Men avslutningskapitlene handler om jubileums konserten. Jeg føler ikke at man blir ledet fram til et ”svar” hvis du skjønner hva jeg mener. Men som leser får man innblikk i både nåtid og fortid. Når man får denne sammenligningen kan leseren selv gjør opp en mening om Rakel. Jeg synest personlig at Rakel har forandret seg veldig masse. Det virke som hun har mistet seg selv litt i all berømmelsen. Når hun var ikke berømt oppfatter jeg henne som mer ekte og mer seg selv.
Språket var veldig lettlest og det var en av grunnene at boken ble lest ut i en fei. I en roman om musikk så sier det seg nesten selv at det vil være utdrag fra sangtekster. Jeg vet om ikke det funket helt i denne romanen. Jeg skal innrømme at jeg hoppa over en god del av sangtekstene og jeg tror ikke jeg gikk glipp av mye der. Ellers har de kapitlene som omhandler fortida en veldig liten historie fra bibelen med hvert kapittel. Det var på noen få setninger. Det synest jeg er naturlig siden Rakel er kristen. I de kapitlene som var fra nåtiden startet alle kapitlene med et kort blogginnlegg om hva som skjer i artist livet til Rakel ”Miracle”. Det er en blogg dedikert til fansen hennes. Boken har korte kapitler noe som fungerer veldig godt. Det blir sånn et kapittel til og et til. osv.
Jeg synest forfatteren gir et godt og troverdig bilde av Teten sing livet og livet i berømmelse. Det lyser gjennom hun har god erfaring fra begge delene. Forfatteren har ikke vært en berømt artist. Men hun har nok jobbet med Kjendiser. Mange tror sikkert denne boken blir alt for mye Jesus og kristen demokratisk. Men det synest ikke jeg og flere andre bloggere som har blogget om denne boken synest det samme for meg. Men selvfølgelig kan det finnes bok bloggere som mener det stikk motsatte. Jeg synest denne boken var ei god bok som jeg gjerne anbefaler videre. Men den manglet det lille ekstra for å bli super fantastisk.

tirsdag 10. mai 2011

Jeg er svak for boksalg, bruktbøker og alt det der...

Jeg er også en av dem som er svak for boksalg, brukte bøker og alt det der. No har jeg shoppet bøker på Den norske bokklubben siden de har jubileum. En bok fikk jeg gratis, en kostet 50 kr og de to andre 149 kr. Det er ganske billige med tanke på det er bestselgere fra i Fjor. Den jeg fikk gratis er fordi jeg har takket ja til nettmedlemsskap. Hvis du takker ja til nett medlemsskap får du også gavekort på 50 kr. Ellers har jeg vært på Freetex fått tak i en bok for 19 kr. Ellers har jeg fått de fem første bøkene i jordens barn serien for 300 kr på Libris. Jeg regner med serien er helt FANTASTISK siden filmen var det<3. No har jeg planer om å vente på den sjette boken kommer i pocket utgave. Se gjerne reklame for boken her. Jeg har også store planer om å kjøpe hele Twilight serien i hardback utgave siden serien er på salg og det er 149 kr. pr bok. Men det skal jeg vente med etter jeg har invistert i ny koffert og betalt skattesmellen.

Denne boken jeg lånte jeg fra biblioteket og det ble årets beste bok for min del i fjor<3. Derfor var det bestemt at denne var et must i bokhylla når de hadde sunket prisen på den. Les min omtale her.

Jeg har faktisk lest halve boken. Men ble lagt vekk fordi den ble litt for sterk og vond for meg i et sekund. Men det var ikke tvil i min sjel at denne var også et must i bokhylla og no har jeg planer om å lese siste rest av boken.

Denne boken har fått flere positive omtaler og jeg har selv lyst å lese boken. Man kan jo ikke la være å kjøpe denne når det koster bare 50 kr.

Jeg er ganske interessert i politikk og i utgangspunkt elsker jeg debatt bøker. Jeg kan ikke huske at jeg har mislikt ei debatt bok noen gang.Eg elsker det uansett hvor enig eller uenig jeg er. Derfor valgt jeg bevisst denne boken.

Jeg var super skeptisk til å lese denne boken. Jeg likte jo ikke så godt Vidunderbarn med første forsøk og har ikke så sansen for oppvekst romaner der barn er forteller. Men Rose Marie klarte å overbevise meg. Les gjerne hennes blogginnlegg om denne boken her. Denne kjøpte jeg på Freetex for 19 kr og hvis den er dritt så har jeg bare kastet bort 19 kr.

Blodmånenatta av Guro Sibeko


Boken Blodmånenatta er med i Cappelen Damn sin Bokbloggturne. I går blogget Inga Lill/ Moshonista om boken og i morgen er det Ting & Tang som blogger om boken. Men i dag er det min tur.

Guro Sibeko er lektor, forfatter og samfunnsdebutant. Hun har mastergrad i Norsk Didatikk. Hun har også vært nestleder i LLH og har vært en forkjemper for felles ekteskapslov. Hun har tidligere gitt ut romanene Vingespenn og Ctrl+ Alt+Delete. Blodmånenatta er hennes første barnebok. Les gjerne siden for hennes forfatterskap på Facebook. Den finner du her


Blodmånenatta handler om Kaspara som mister Moren på Sjøen. Men så får hun nyss i at Moren kan være fanget i Havet. Hun gjør alt for å befri Moren fra Draugen. På ferden mot å befri sin mor møter hun flere skikkelser og opplever flere ting.

Mange av skikkelsene, plassene, tingene og andre ting i denne boken knytter jeg til elementer fra Eventyr, sagn, folketro og Norrøn Mytologi. Jeg har ingenting imot Eventyr og lignende. Men det har aldri interessert meg noe nevnverdig. Derfor faller jeg litt ut når det dukker opp flere slike elementer i boken. Knut Andre Solberg har laget noen fantastiske illustrasjoner. Jeg liker nesten bedre illustrasjonene enn innholdet. Men allikevel reagerer jeg litt på det han har illustrert. Storsett er det han har illustrert de ulike vesenene Kaspara møter på. Jeg synest barn skal få forestille seg selv hvordan de er enn at illustratør illustrerte alt av vesener. Jeg kunne tenke meg at man laget mer illustrasjoner av andre ting i boken.

Boken har et veldig lettlest språk som gjør at boka ble lest ut i en fei. Det er lett for målgruppen å kunne lese boken. Forfatteren bruker noe som jeg aldri har sett i noen som helst bok. Det finnes ord som er uthevet flere ganger. Dette regner jeg med forfatteren bruker for å understreke noe. Hun bruker også innimellom skrift som ligner på denne man som ser på kirkevegger. Da lager man en slags eventyr stemning over det.

Jeg synest personlig at det dypest sett handler mye om at hvis du har noen som du er glad i og som er død passer det på deg. Selv om man ikke bokstavelig talt kan prate med de. Akkurat det jeg liker veldig godt.  Men jeg var ikke helt i målgruppen og dessuten er ikke eventyr elementer det som appellere mest til meg. Men jeg kjedet meg heller ikke med å lese den.  Derfor blir boken helt grei og ikke mer enn det. Men jeg er overbevisst visste jeg hadde lest den boken som barn ville jeg både elsket den og synest den var veldig spennende. Så jeg vil anbefale den til barn og kanskje til de som har begynt å lese selv:)

søndag 8. mai 2011

Gjenlesning Folket på Innhaug av Anne Karin Elstad Del 2

Jeg tror jeg vil bruke noen av ordene jeg brukte når jeg skrev anmeldelse av den siste Harry Potter filmen. Dette var WOW,WOW,WOW,WOW, WOW og ingenting av det vil jeg skrev i denne anmeldelsen vil utdype nok hvor bra denne boken er.


Det er tredje gangen jeg har lest Folket på Innhaug. Jeg blei helt fortapt og forelska i den serien de to andre gangene..<3. Den rørte meg så sterkt at jeg drømte om denne og derfor husker jeg enkelte scener fra boka som det var i dag når jeg begynte på den på nytt. Folket på Innhaug leste jeg både på ungdomsskolen og vidergående. I voksen alder er jeg like forelska, fortapt i serien..<3. Det skal ikke forundre meg om jeg blir drømme om den lenge framover…. Jeg svever på ei rosa sky selv om jeg sitter med ei stor glede og stor sorg etter å lest den. Jeg må nesten klipe meg selv i armen og si at dette er bare karakterer i en bok… Jeg har alltid likt Julie bøkene til Anne Karin Elstad best. Men no er Folket på Innhaug føket forbi. No er det Folket på innhauget og La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson som troner høyest på favoritt bok lista mi. Ingen over, ingen ved siden av….. Gjett om jeg vil lese alle bøkene til Anne Karin Elstad igjen!!!! Spesielt Julie bøkene og Maria, Maria. Julie bøkene fikk fram mye av det samme som jeg sitter igjen etter å lest Folket på Innhaug. Maria, Maria er den eneste boken jeg ikke har lest av Anne Karin Elstad og derfor bør den lesest snarest.

Jeg har sagt at serien har satt hele følelseregisteret mitt i gang. Men jeg må bare må utdype det mer. Det er så sterkt og virkelighetsnær… Det er så hjerteskjærende vondt til tider at man vil bare gaule og det føles nesten som noen stikker kniver i hjertet. Man blir så glad at man vil bare danse av glede. Jeg kunne forsatt lenge å fortelle hvilke følelser boken gav meg.

Men serien spiller ikke bare på følelser. Den får meg til å tenke masse.Jeg har har lært så masse om livet og fått mye visdom…. Det er mulig at jeg skriver om det i et annet innlegg senere. Det er sjelden at en bok forandrer deg som person. Hvis det skjer så er det som oftest faglitteratur. Men jeg kan med hånden på hjertet si at Folket på Innhaug er den eneste romanen fram til no som har forandret meg som person...

Så over til språket. Det kan være litt tung med tanke på at det er skrevet på dialekt og det er en muntlig tone gjennom hele boken. Men heller det enn forfattere som pakker boken inn i et for godt språk og som igjen fører til at man ikke får helt grep på romanen. Ellers bruker Anne Karin Elstad mye beskrivelser som vanlig. Beskrivelser som får meg nesten til å falle ut av stolen..<3

Jeg husket mye av følelsene jeg satt igjen etter å lest Folket på Innhaug før. Noen scener husket jeg helt klart siden jeg hadde drømte om det. Men mye hadde jeg glemt. For noe trodde jeg var veldig bra så fant jeg plutselig ut at det var stikk motsatt. Mange karakterer som jeg hadde oppfattet som helt fantastisk var ikke så fantastisk som jeg trodde. Men det var ting og karakterer som jeg hadde glemt helt av. Det ble skikkelig hjertesmelt..<3.

Hvis du ikke leser denne serien vil du gå glipp av noe ekstremt stort etter mi mening og jeg kan aldri anbefale denne serien nok..<3
Jeg skal definivt lese serien mange, mange, mange ganger til i livet!!!!. Selv om det er kanskje ikke sunt å bli såå ufattelig sterkt revet med:/. No tar jeg vare på den fantastiske leseropplevelsen..<3. Så skal jeg skal prøve å komme ned på jorden igjen, hehe;).

Jeg har skrevet tidligere om denne boken etter å ha lest Folket på Innhaug og Magret. Les gjerne det innlegget. Jeg liker bedre nytt rotfeste og veiene møtes. Men les hele serien. Det er som jeg sier du vil gå glipp av noe ekstremt stort.

torsdag 5. mai 2011

Draumen av Olav H. Hauge

Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

Olav H. Hauge, Dropar i austvind (1966)

"Harry Potter and the Deathly Hallows - Part 2" Trailer 1

onsdag 4. mai 2011

Dagens Visdomsord...

Don`t dream about life, live your dreams!!!!!!

mandag 2. mai 2011

To fine filmer

Kilde: http://cdon.no/film/om_forlatelse-749398

Denne filmen er bygd på romanen om forlatelse av Ian McEwan. Jeg har ikke lest romanen ( ups:/, skulle jo bli flinkere til å lese romanen først). Men jeg såg denne filmen fordi vennina mi har anbefalt boka på det varmeste og sagt at den passer til meg. Jeg har jo den i filmhylla og bestemt meg for å se den uten å tenke så mye på å lese romanen først. Men etter å sett filmen blir jeg nok til å lese boken en gang. Først vil jeg si at romanen er fiksjon. Filmen handler om Briolet som skriver en bok om noe som har skjedd i hennes liv. I denne historien er Cecilia og Robbie hovedpersonene. Vi får se hva historien handler om.  Jeg visste faktisk ikke at Briolet skrev bok om hendelsen før helt på slutten. Men jeg burde ha skjønte det tidlig. Briolet elsker å skrive og allerede i tidlig alder skriver hun skuespill. Dessuten var tastetrykk lagt inn som lyd flere ganger. Jeg undret meg over noe som jeg aldri ha sett i noen film. Noen scener ble visst to ganger fra ulike vinkler. Etter å ha sett filmen vet jeg at den ene scenen stemmer og den andre scenene kan stemme eller ikke være helt sånn. Jeg har mange ting jeg lurer på og som jeg tenker på. Jeg var glad når noe fælt endte bra på slutten. Men så fant jeg ut det var egentlig noe Briolet diktet. Egentlig endte historien ganske tragisk. Hun skrev det om til den slutten som hun ønsket og som aldri ble noe av i "real" i selve historien. Det høres jo nesten ut som en historie tatt ut fra det virkelig liv. Men det er det altså ikke.Jeg må bare poengtere det enda en gang. Historien var fin selv om det aldri ble skikkelig hjertesmelt eller hjerteskjærende vond. Det er litt negativ at ikke forfatteren ikke klarer å røre mer etter mi mening. Men absolutt ei bok som sikkert nok er verdt å lese, ihvertfall er filmen det.

Kilde: http://cdon.no/film/yohan_barnevandreren-11722229

Denne filmen har jeg lånt. Men etter å sett den skal jeg DEFINIVT ha den. Jeg sier det først som sist du går glipp av noe stort hvis du ikke ser den og kan bare angre hvis du ikke får sett den...

Denne filmen er bygd på en sann historie. Jeg vet ikke om historien til Yohan er sann. Men desverre har det vært barnearbeid såkalte Barnevandring i Norge på slutten av 1800 tallet (i følge baksideteksten på filmen). Det var spesielt masse av det i Agder. Jeg vet ikke om det var andre plasser i Norge. Du kan lese mer om barnevandring her. Jeg skal sette meg mer inn i historien. Ihvertfall gir filmen et godt og troverdig bilde om barnevandring. Filmen smeltet hjertet mitt<3. Men den var også hjerteskjærende vond og provoserende....... Noe jeg likte svært godt med filmen var også at den ga en fin hyllest til Sigøyenere. De har jo som folkegruppe blitt sett ned på, diskriminert og assimilert. Men i filmen viser de hvor fantastiske Signøyerene er... Ellers var det litt rart med så mange kjendiser i filmen.f.eks. Alexander Rybak, Aylar Lie. Men at Morten Harket var med i filmen oppdaget jeg ikke før sent i filmen. Det at mange av skuespillerene snakket Norge fineste dialekt ( etter mi mening) gjorde historien vakrere. Det var jo selvfølgelig Sørlands dialekt.

I Audnedal Kommune har man et eget Barnevandring museum.