Søk i denne bloggen

tirsdag 10. mai 2011

Blodmånenatta av Guro Sibeko


Boken Blodmånenatta er med i Cappelen Damn sin Bokbloggturne. I går blogget Inga Lill/ Moshonista om boken og i morgen er det Ting & Tang som blogger om boken. Men i dag er det min tur.

Guro Sibeko er lektor, forfatter og samfunnsdebutant. Hun har mastergrad i Norsk Didatikk. Hun har også vært nestleder i LLH og har vært en forkjemper for felles ekteskapslov. Hun har tidligere gitt ut romanene Vingespenn og Ctrl+ Alt+Delete. Blodmånenatta er hennes første barnebok. Les gjerne siden for hennes forfatterskap på Facebook. Den finner du her


Blodmånenatta handler om Kaspara som mister Moren på Sjøen. Men så får hun nyss i at Moren kan være fanget i Havet. Hun gjør alt for å befri Moren fra Draugen. På ferden mot å befri sin mor møter hun flere skikkelser og opplever flere ting.

Mange av skikkelsene, plassene, tingene og andre ting i denne boken knytter jeg til elementer fra Eventyr, sagn, folketro og Norrøn Mytologi. Jeg har ingenting imot Eventyr og lignende. Men det har aldri interessert meg noe nevnverdig. Derfor faller jeg litt ut når det dukker opp flere slike elementer i boken. Knut Andre Solberg har laget noen fantastiske illustrasjoner. Jeg liker nesten bedre illustrasjonene enn innholdet. Men allikevel reagerer jeg litt på det han har illustrert. Storsett er det han har illustrert de ulike vesenene Kaspara møter på. Jeg synest barn skal få forestille seg selv hvordan de er enn at illustratør illustrerte alt av vesener. Jeg kunne tenke meg at man laget mer illustrasjoner av andre ting i boken.

Boken har et veldig lettlest språk som gjør at boka ble lest ut i en fei. Det er lett for målgruppen å kunne lese boken. Forfatteren bruker noe som jeg aldri har sett i noen som helst bok. Det finnes ord som er uthevet flere ganger. Dette regner jeg med forfatteren bruker for å understreke noe. Hun bruker også innimellom skrift som ligner på denne man som ser på kirkevegger. Da lager man en slags eventyr stemning over det.

Jeg synest personlig at det dypest sett handler mye om at hvis du har noen som du er glad i og som er død passer det på deg. Selv om man ikke bokstavelig talt kan prate med de. Akkurat det jeg liker veldig godt.  Men jeg var ikke helt i målgruppen og dessuten er ikke eventyr elementer det som appellere mest til meg. Men jeg kjedet meg heller ikke med å lese den.  Derfor blir boken helt grei og ikke mer enn det. Men jeg er overbevisst visste jeg hadde lest den boken som barn ville jeg både elsket den og synest den var veldig spennende. Så jeg vil anbefale den til barn og kanskje til de som har begynt å lese selv:)

1 kommentar:

Ingalill. sa...

Fin omtale.
Likte spesielt godt tankene rundt illustrasjonene og barns fantasi.