Søk i denne bloggen

søndag 8. mai 2011

Gjenlesning Folket på Innhaug av Anne Karin Elstad Del 2

Jeg tror jeg vil bruke noen av ordene jeg brukte når jeg skrev anmeldelse av den siste Harry Potter filmen. Dette var WOW,WOW,WOW,WOW, WOW og ingenting av det vil jeg skrev i denne anmeldelsen vil utdype nok hvor bra denne boken er.


Det er tredje gangen jeg har lest Folket på Innhaug. Jeg blei helt fortapt og forelska i den serien de to andre gangene..<3. Den rørte meg så sterkt at jeg drømte om denne og derfor husker jeg enkelte scener fra boka som det var i dag når jeg begynte på den på nytt. Folket på Innhaug leste jeg både på ungdomsskolen og vidergående. I voksen alder er jeg like forelska, fortapt i serien..<3. Det skal ikke forundre meg om jeg blir drømme om den lenge framover…. Jeg svever på ei rosa sky selv om jeg sitter med ei stor glede og stor sorg etter å lest den. Jeg må nesten klipe meg selv i armen og si at dette er bare karakterer i en bok… Jeg har alltid likt Julie bøkene til Anne Karin Elstad best. Men no er Folket på Innhaug føket forbi. No er det Folket på innhauget og La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson som troner høyest på favoritt bok lista mi. Ingen over, ingen ved siden av….. Gjett om jeg vil lese alle bøkene til Anne Karin Elstad igjen!!!! Spesielt Julie bøkene og Maria, Maria. Julie bøkene fikk fram mye av det samme som jeg sitter igjen etter å lest Folket på Innhaug. Maria, Maria er den eneste boken jeg ikke har lest av Anne Karin Elstad og derfor bør den lesest snarest.

Jeg har sagt at serien har satt hele følelseregisteret mitt i gang. Men jeg må bare må utdype det mer. Det er så sterkt og virkelighetsnær… Det er så hjerteskjærende vondt til tider at man vil bare gaule og det føles nesten som noen stikker kniver i hjertet. Man blir så glad at man vil bare danse av glede. Jeg kunne forsatt lenge å fortelle hvilke følelser boken gav meg.

Men serien spiller ikke bare på følelser. Den får meg til å tenke masse.Jeg har har lært så masse om livet og fått mye visdom…. Det er mulig at jeg skriver om det i et annet innlegg senere. Det er sjelden at en bok forandrer deg som person. Hvis det skjer så er det som oftest faglitteratur. Men jeg kan med hånden på hjertet si at Folket på Innhaug er den eneste romanen fram til no som har forandret meg som person...

Så over til språket. Det kan være litt tung med tanke på at det er skrevet på dialekt og det er en muntlig tone gjennom hele boken. Men heller det enn forfattere som pakker boken inn i et for godt språk og som igjen fører til at man ikke får helt grep på romanen. Ellers bruker Anne Karin Elstad mye beskrivelser som vanlig. Beskrivelser som får meg nesten til å falle ut av stolen..<3

Jeg husket mye av følelsene jeg satt igjen etter å lest Folket på Innhaug før. Noen scener husket jeg helt klart siden jeg hadde drømte om det. Men mye hadde jeg glemt. For noe trodde jeg var veldig bra så fant jeg plutselig ut at det var stikk motsatt. Mange karakterer som jeg hadde oppfattet som helt fantastisk var ikke så fantastisk som jeg trodde. Men det var ting og karakterer som jeg hadde glemt helt av. Det ble skikkelig hjertesmelt..<3.

Hvis du ikke leser denne serien vil du gå glipp av noe ekstremt stort etter mi mening og jeg kan aldri anbefale denne serien nok..<3
Jeg skal definivt lese serien mange, mange, mange ganger til i livet!!!!. Selv om det er kanskje ikke sunt å bli såå ufattelig sterkt revet med:/. No tar jeg vare på den fantastiske leseropplevelsen..<3. Så skal jeg skal prøve å komme ned på jorden igjen, hehe;).

Jeg har skrevet tidligere om denne boken etter å ha lest Folket på Innhaug og Magret. Les gjerne det innlegget. Jeg liker bedre nytt rotfeste og veiene møtes. Men les hele serien. Det er som jeg sier du vil gå glipp av noe ekstremt stort.

1 kommentar:

Benedicte fra "Skolelyst" sa...

Hei.
Takk for boktips. Det settes stor pris på.
Hva sier du til en Awards på en mandag?
Det ligger en og venter på deg hos Skolelyst.
Fordi du fortjener det:-)
Hilsen Benedicte