Søk i denne bloggen

onsdag 20. juli 2011

Arven av Katherine Webb


Mange ( inkludert meg selv) bruker ofte legge vekk en bok hvis den ikke fenger etter x antall sider. Man tenker at dette er ei drittbok. Men man tenker kanskje ikke over det kan være en elendig start og at det snur etterhvert. Denne boken er et eksempel på at det er kanskje ikke så lurt å gi opp en bok og at det kan kan bli fantastisk etterhvert.

Det går to parelle historier i boken og vi følger flere generasjoner. Historien fra fortiden er fra begynnelsen av 1900 tallet hvor vi følger Caroline. Jeg vil ikke si så mye mer enn det for å røpe noe mer av handlingen. Den andre historien er fra dagens Samfunn. Der møter vi Beth og Erica som er oldebarn til Caroline. De har arvet huset til deres bestemor Meredith og skal tømme det. De brukte å være der hver sommer på ferie sammen med søskenbarnet Henry som forsvant når han var 11 år.

Mange av karakterene var negativ framstilt. De ble sett på som kalde og følelseløse med bare følelser for meg. Mens andre igjen var stygg og ufordragelig. Det var flere som følte seg ikke elsket og noen hadde et enormt temperament. Ellers var det andre som slet med psykiske problem uten grunn. Jeg vet at det høres provoserende ut. Men les boken og du vil skjønne hva jeg mener. Heldigvis var det noen positive karakterer. Men allikevel fikk man følelse av det var noe muffins med dem. Men etter å ha lest boken vet at jeg de hadde et hjerte av gull ( nesten helt). Det har ikke skjedd før. Men jeg ble faktisk redd for noen av karakterene fra Nåtiden. Da er det ikke helt smart å sitte i en leilighet alene hvor det er mørkt ute. Men jeg hadde egentlig ingenting å frykte for de hadde ikke gjort noe veldig galt som morde et annet menneske. No røper jeg litt for masse. Men det får gå.

Boken handlet mye om å løse gamle mysterier. Men jeg fikk ikke inntrykk at forfatteren vil at man skal vite ALT om gamle hemmeligheter. Men allikevel er det viktig å ordne opp i det til en viss grad. Man kan få skyldefølelse og dårlig samvittighet for noe man ikke har skyld i. Jeg personlig elsker å løse opp i gamle mysterier og hemmeligheter så jeg vet om jeg ikke helt på linje med forfatteren. Jeg sier om Erica sier i boken jeg vil heller holde på en hemmelighet enn å bli holdt utenfor ( fritt etter side 482 ). Bokens tittel er arven. Den fikk meg til å tenke på arv. Da mener jeg ikke arv i form av gener. Men en slags sosial arv hvor mønster går fra generasjon til Generasjon. Det var nesten interessant å se hvordan et hat mot en annen familie var i flere generasjoner og ikke minst finne årsaken til det. Alle mennesker blir formet fra vi er født og det vi har med i bagasjen er med å forme oss den vi er og påvirker hvordan andre mennesker ser på oss. Det kan være grunner som gjør at person er slik det er. Det kan faktisk være interessant og bra å finne de grunnene slik at man skjønner hverandre bedre. Selv om det kan være vanskelig for du har sett på en annen person på en bestemt måte i store deler av livet.

Det er sjelden jeg har et så ambivalent forhold til en bok som jeg har hatt med denne. Den var irriterende fram til midten. Jeg holdte nesten på bli litt smågal av at ting ble trekt ut i det uendelig og mye var så detaljert. Det finnes måter på hvor interessant interiør eller en togreise kan være. Noen ganger vurderte jeg å legge den ifra meg. Men fra midten snudde boka. Da gikk den over til de tingene som gjorde at jeg vil lese boken. Å løse opp i familie hemmeligheter og mystiske forsvinninger klinger både spennende og bra i mine øyne. Jeg slukte den delen av boka på en kveld og en tidlig morgen.Jeg er blodfan av del 1 av Harry Potter og Dødstalismene og synest den er tidens film<3. Jeg hadde gledet meg ubeskrivelig til å se del to. Jeg leste arven når jeg skulle se del to. Jeg var faktisk irritert når jeg måtte gå å se den fordi boken var sååå spennende. Jeg vil aller helst bytte kino billeten til en annen dag. Men etter å ha sett del to av Harry Potter og dødstalismene så var det rett tilbake til boken. Men ble tvunget til å legge den ifra meg når jeg nesten ikke klarte å holde øynene opp. Jeg angrer IKKE på at jeg forsatt med denne boken fordi boken ble etterhvert unik<3.

Men hvis jeg skal se på helhets inntrykket så vil den nok lande på sånn midt i mellom siden første del var elendig og andre del helt unik. Men uansett den anbefales!

Ingen kommentarer: