Søk i denne bloggen

søndag 17. juli 2011

Bli hvis du kan, Reis hvis du må av Helga Flatland


Denne romanen har jeg lest i forbindelse med Bokelskerinnen sin utfordring Les en Debutant. Jeg er svært glad for at det finnes slike utfordringer... Man kan virkelig komme over en bokskatt som du kanskje ikke hadde lest forutenom. Denne boken er en slik bok. Boka virke helt grei og jeg kunne nok tenkte meg å lese den engang. Men det finnes så mange bøker som "skriker" i mot og da blir slike bøker valgt bort. Det er egentlig tabbe siden jeg har opplevd flere ganger bøkene som "skriker" til deg ikke er så god som man forventer at dem er. Så er det andre bøker som man leser takket være andre eller andre ting. En del av dem er bare helt fantastisk...

Boken er delt opp i fire deler. De fire delene handler om Tarjei ( dør i Afghanistan), Jon Olav ( Nabo til Tarjei og Far til vennen hans Sigurd), Karen ( Mor til Tarjei) og Trygve ( venn med Tarjei,Dør sammen med Tarjei og kompisen deres Kristian i Afghanistan). Jeg hadde egentlig skrevet noe annet om handlingen. Men så tok jeg det vekk for jeg føler det avslører for mye handlingen i boken. Så da vil jeg heller oppgi hvem boken handler og litt generelle opplysninger. Selv om jeg blir nok komme med et kanskje avslørende eksempel. Jeg trodde boken skulle handle om debatten  å sende og ikke sende soldater i Afghanistan. Men det handlet overraskende lite om det. Selv om det er med i en mindre grad. Jeg vil heller si at den handler om valg og løsrivelse. Alle valg gir konsekvenser. Noen valg kan føre noe godt med seg selv om man ikke gjør det man forventer. Noen valg kan føre til sorg og glede selv om det i utgangspunkt er positivt. Boken viser også hva som skjer i verste fall når vi velger bort valget eller igonere å velge. Jeg har også sagt at boken handler om løsrivelse. Da mener jeg fra forventinger og andre mennesker. Man ser hva som skjer i prosessen fra det trygge til det som blir det utrygge for en periode.

Det slår meg flere ganger mens jeg leser boken tenkt at forfatteren kan ha et så enkelt og lettlest språk alikevel få det så bra og velskrevet. Forfatteren gjør noe som jeg sjelden ser i bøker. Hun ser en ting fra to (og tre noen ganger) sider med en psykologisk innsikt i de karakterene hun skriver om. Her kommer et avslørende eksempel på det. Sigurd ( Sønnen til Jon Olav) sørger mer enn normalt over Tarjei, Trygve og Kristian. Det er nesten som livet er slutt for han også. Jeg blei ganske irritert, fortvila og oppgitt over det likhet med hans far. Men når man kommer til delen om Tryve så skjønner jeg hvorfor han sørger mer enn normalt. Jeg får veldig empati og synest fryktelig synd på Sigurd. Når handlingen er lagt opp sånn så svinger empatien også og det liker jeg også.

Hvis jeg skulle si noe negativt om denne boken så må det være at jeg synest karakterene var kanskje litt for like. De var litt for lik i væremåte og en del hadde samme utfordringer. Men ikke i så stor grad at det biker over til at det ødelegger boken.

Jeg trodde jeg skulle få mer innsikt i Afghansitan problematikken og kanskje ta mer klarere standpunkt for eller mot soldater i Afghanistan lærte noe helt annet av boken. Jeg lærte hvor viktig det er å leve livet og ikke minst VELGE... For valg gir konsekvenser av både den positive og negative sorten...

Jeg glømmer stygt fort etter at jeg leser en bok. Egentlig burde jeg skrevet denne omtalen like etter jeg var ferdig med boken . Men følelsen jeg satt med når jeg leste denne boken var at denne er av de bedre i år og at det er en bokskatt. Jeg var også veldig takknemlig for Bokelskerinnen har bok utfordinger som gjør at man oppdager bokskatter som man aldri ville lest foruten ( Gode ting kan ikke nevnes for mange ganger). Les forøvrig den glimrende omtalen av samme bok hos bloggeren kasiopeiias bøker.

Anbefales,anbefales,anbefales!!!

2 kommentarer:

linesbibliotek sa...

Veldig fin omtale! Jeg har ikke lest denne ennå, men skjønner at jeg blir nødt til det etter hvert.

Askeladden sa...

Takk for det:). Denne er et Must i mine øyner<3