Søk i denne bloggen

onsdag 31. august 2011

Min Afrikanske Farm av Karen Blixen


Denne bokomtalen  kommer litt seint grunnet dårlig netttilgang på min egen pc.

Min Afrikanske farm av Karen Blixen har jeg lest i forbindelse med samlesningen av bøker som står i boken 1001bøker du må lese før du dør. Andre bloggere som skal blogge om boken er Elida, Lines bibliotek og Betraktninger fra en Veranda


Min Afrikanske Farm er en personlig beretning fra hennes egen liv da hun eide en farm i Afrika. Hun forteller om natur, dyr, jakt, kulturer, enkelte mennesker og ulike folkegrupper med meir. Man merker fort at Karen Blixen har en stor kjærlighet til dyr og natur. Jeg synest heller ikke at hun har et svart hvitt syn på de innfødte der som hun bor. Hun forteller om positive og negative sider med dem. Noe er greit å høre og andre ting ikke så interessant. Men jeg blei provosert av enkelte ting. For eksempel straffemetoden og at dyrene og ”landene” deres gikk foran alt. Jeg synest også noen av karakterene var litt ambivalent. Men jeg skjønner også at det var en helt annen tid og en annen kultur.

Språket synest jeg var bra og det var lettlest til tider. Men synest jeg de delen hvor hun gikk grundigere inn på ting blei litt tungt å lese. Jeg synest også nesten hennes beskrivelser av naturen blei nesten lyrisk. Men det som ikke er lurt er å skumlese og lese fort igjennom teksten. Noe som jeg har gjort masse til tider. Det har ført til at jeg har fått helt tak i alt og gått litt i dybden. Det man sitter igjen med etter de delene er navn og hva de dreve på med og ikke så mye mer. Mens andre deler fikk jeg mer ut av. Dvs. de delene jeg ikke skyndte meg igjennom.

Jeg hadde ganske store forventinger til denne boken og de forventingene ble dessverre ikke innfridd. Derfor kan denne boken på en måte være skuffende. Men dårlig var den ikke. Men jeg vil heller si helt ok. Men jeg følte at boken ikke gikk under huden min og engasjert meg.

2 kommentarer:

linesbibliotek sa...

Jeg synes dette er en kjempefin bok, men jeg leser den i rolig tempo. Jeg skjønner at man ikke får så mye ut av boken hvis man skumleser den, siden det ikke skjer mye på handlingsplanet. Jeg hadde ingen forventninger til boken på forhånd, (dvs jeg forventet at den skulle være gørrkjedelig) det har kanskje også noe å si for hva jeg synes:-)

Bente Bing sa...

Jeg skulle så gjerne ha lest denne boken, men tiden strakk ikke til i denne samlesingsrunden. Jeg har lest boken tidligere, men siden det er så mye som foregår i det stille, føler jeg at denne må leses sakte en gang til. Du har rett i at hun har respekt og kjærlighet for "sine" på farmen og det legger en også merke til når man besøker hjemmet hennes ved Rungsted Kyst, som nå er et museum. Blixen skriver godt, men det er jo lov å spørre seg om hun kanskje i denne boken er litt for "nær" det hun skriver om? Jeg liker refleksjonene dine, fin post!