Søk i denne bloggen

lørdag 10. september 2011

Kate Morton: En svunnen tid

Jeg har hatt lyst å lese alle Kate Morton sine bøker. Men En svunnen tid har pirret min interesse enn de andre. Et brev som kommer femti år forsent og Moren har en hemmelighet som ingen vet om og som påvirker forholdet til dattera klinger godt i mine ører.


Boken er en parallell historie og veksler mellom nåtid og fortid. Historien fra nåtid er fra 1992-1993. Den handler om datteren til Meredith, Edie som finner kjapt ut at det er hemmeligheter og prøver å løse mysteriumene. Historien fra fortida er ca. fra 1939- 1941. Her møter vi flere sentrale karakterer i boka og de har hvert sitt kapittel med unntak av siste del i boken. Vi får innblikk i deres liv.

Jeg vil si litt om familien Blythe på Slottet Milderhust. Percy irritert vettet av meg. Hun var etter min mening inngrodd, sjefete og utrolig sjalu akkurat som sin far. Det virket som forfatteren prøvde å rettferdigjøre ho i siste del av boken og ville at leseren skulle synes synd på ho. Jeg misliker ho fortsatt etter å lest boken. Det er bare en beskyttelse som jeg liker og som rører meg veldig. Men jeg synes litt synd på ho. Sally (safey?, jeg glømmer fort navn) og Juniper likte jeg veldig godt. Jeg synest fryktelig synd (mer enn Percy) på dem som har en slik søster og far. Men begge forvirrer meg og jeg har også noen spørsmål ved dem. Jeg forstår dem ikke helt. Men allikevel tror jeg ikke noen av dem har fått det livet de ønsker grunnet familiens forventninger. Faren sliter med psykiske problemer og det skal tydeligvis Juniper arvet. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor Jupiter er blitt sånn for hun var helt annerledes i fortida etter mi mening. Hvis noen lurer på hvor er mødrene så er alle døde. Selv om Karakterene kunne være irriterende trakk det ikke ned boka på noen som helst måte. Jeg må også tilføye at det var vennskap og kjærlighetsforhold som både rørte og smeltet meg...

Boken har mange hemmeligheter. Heldigvis er ikke noe forutsigbar. Det blir trekt i mange tråder og et spor kan lede til så mye. Her var det masse gjettinger. Mange stemte ikke og noen var litt annerledes. Det kom også fram ting du ikke hadde forventet. Men det var ikke alt man ble klokere på (les: fikk ikke klart svar). Jeg vet ikke om jeg er dom eller om forfatteren var ute etter å lage mer mystikk. Jeg blei forvirra og det er ting jeg lurer på. Mens andre ting igjen tenkte jeg dette stemmer jo ikke for det sto jo noe annet før. Men det stemte siden karakteren i boka sier det. Men det er jo mulig at jeg ikke har fått det med meg. Men det kan også være at jeg har forventninger som er automatisk og disse slår inn også i bokverden. Det er forventninger jeg ikke er så fornøyd med. Så takk til den boken som har gjort meg obs på det og jeg skal prøve å forandre på det. Men alt i alt gjorde alle hemmelighetene boken ulidelig spennende!!!!!. Jeg hadde nesten problemer med å ikke lese fort nok for det var ting jeg BARE MÅTTE vite….

Ellers skriver forfatteren varmt og vakkert om lesing, favorittbøker og skriving. Selv om jeg ikke skriver fortellinger eller bøker. Så synest jeg hun tar opp viktige ting med det å skrive. Det er helt fengslende på en ufattelig gode måte å lese om bøker som betyr så masse for en leser og som kryper inn under huden. En del mystikken i denne boken har med bøker å gjøre. Det var bare sååå spennende. Alt forfatteren hadde med om litteratur er med å gjøre at boka er fantastisk.

Jeg føler at det ikke var så mye negativt med boken. Det jeg likte minst med boken var slutten. Den var etter min mening heseblesende og et hastverk. Det virket nesten som forfatteren hadde fått utdelt på forhånd et visst sideantall på boka. Jeg holdt på å bli gal av stadig skifting av synsvinkler og masse avsnitt. Ellers synes jeg forfatteren burde ha årstall med hvert kapittel og ikke bare noen.

Jeg har stått lenger enn langt på bibliotekets venteliste for denne boken. Når jeg fikk denne boka har jeg brukte mesteparten av lånetida på å ikke lese denne boka. Heldigvis har det ikke noe med boka. Men derimot slet jeg med Den Afrikanske Farm av Karen Blixen samt at jeg hadde en skikkelig lesesmell etterpå. Jeg hadde helt panikk for å ikke få den ferdig for jeg merket fort at boken fenget. Jeg har lest som en helt for å få ferdig boken. Den største grunnen er at jeg elsker boken og at jeg mange ganger ikke klarte å la være å lese den. Det skal sies også at jeg bremset meg flere ganger når jeg leste boken hvis jeg var på bussen og lignende. For eksempel stoppet opp ved endt kapittel og lest ikke visere selv om jeg kunne. Jeg blir nemlig så irritert at jeg må gå av når det blir bare sååå dødsspennende. Boken er ikke langt unna for å bli en favoritt hos meg. Jeg har hørt rykter om at denne boka skal være den dårligst av Kate Morton sine bøker. Da blir kanskje Tilbake til Riverton og Den glemte hagen favoritter hos meg. Jeg gleder i alle fall meg masse masse til å lese dem<3

Ingen kommentarer: