Søk i denne bloggen

lørdag 19. november 2011

Anne Lise Boge: Måneskinndansen

Kilde: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=130738&rom=MP
Det er riktig bok, men jeg har ikke boka innbundet

Tittel: Måneskinndansen
Forfatter: Anne Lise Boge
Utgivelseår: 1998
Forlag: Egmont bøker
Isbn: 82-04-05653-2
Lånt fra bibliotek


Baksidetekst:
Et nytt Barn blir født på Stornes: Johans sønn, som må vokse opp uten far. Beret er henrykt, men Mali får ikke den gode morsfølelsen.

Håvard gjør manns jobb på gården. Blid og hjelpsom sjarmerer han alle, og Mali kjenner hvordan hun blir trukket mot ham. Hun kjemper med nebb og klør mot svakheten som overmanner henne hver gang han kommer for nær, for gifte seg vil hun ikke. Men sankthansnatten ser hun ham sammen med unge, vakre Laura Oppstad. Da kjenner Mali sjalusien brenne i hjertet…

Mine meninger:
Mali og for den del Sivert (og Oja) er kommet ut av et ”helvete” som holdte på ødelegge dem. Mali var blitt ødelagt av å være en eiendom og Sivert holdt på å bli ødelagt av at faren plutselig avviste ham og var iskald mot ham. Oja er reddet fra en barndom som kunne ha blitt et mareritt. Plutselig har Mali personlig frihet og ingen kan herske med ho mer. Sivert er mer lykkelig og Håvard begynner å ”ta over” plassen til ”faren” Johan. Håvard er innleid som Gårdsbestyrer. Selv om han har sine baktanker med det. Det er ei ny tid på Stornes og det er tid for forandringer.

Det er kommet et nytt tilskudd på familie stammen. Det er Oja (Ola Johan). Han er blitt avlet i vold og vært i mors mage under mishandling. Mali har dårlig samvittighet for at hun ikke føler sterk og ubetinget Morskjærlighet ovenfor han. Vi hører ikke så mye om han i boka. Men det tror jeg noe forfatteren har gjort bevisst. Oja ”betyr mindre” enn Sivert for Mali` s del. Jeg synest skikkelig synd på Oja. Han er et uskyldig barn som verken kan noe for hvem som er faren eller at han er blitt avlet i vold. Han fortjener å oppleve masse kjærlighet. Men jeg skjønner jo også Mali om hvorfor det er vanskelig å elske han. Men det er godt at Oja har farmora Beret.

Det er mye om Sivert i denne boka og for den del ellers i serien. Han har jo vært med å skape navnet til serien Arvesynd. Det er en godhjerta og spesiell gutt som er til å ”spise opp”. Jeg skjønner godt alle blir så fryktelig glad i han og tvinner alle rundt lillefingeren. Det er godt å se at han begynner å bli den gode gamle igjen. Han holdte som sagt å bli ødelagt av den totale avvisninga til ”faren” i sist boka. Han skjønte at noe var gale. Men var for liten til å skjønne hva som var gale. Sivert har veldig klare karakter trekk og en del av dem skiller seg ut. De karaktertrekkene har han fra sin tater familie og er ellers av utseendet snytt ut av nesa til faren. Men det at han skal være så himla like faren synest jeg nesten blir for masse i serien. Man kunne nesten tro at Sivert var Jo. Selv om vi er fryktelig lik noen i familien så er vi ikke dem for vi er bare oss selv. Dette synest jeg forfatteren ikke har klart å få godt nok fram.

Beret var ufordragelig i de første bøkene og mye verre enn sist jeg lest serien. Men hun har gitt mer ”slipp” etter hvert og er preget etter å ha mistet både Sivert (Mannen) og Johan (sønnen). Derfor er ho helt grei å ha på Stornes og for den del i serien. I sist bok (kjærlighetsbarnet) fikk vi litt om hvorfor Beret er som ho er. Det har vært med på å mildne synet på ho.

Boken har vekslet mellom om hvem som er fortellerstemmen. Det er flere som er fortellerstemmen. Men det er Mali som er ”hovedstemmen” i serien. Slik er det i denne serien. Den andre fortellerstemmen i boka er Håvard. Det at vi får innblikk i mye av Håvard`s tanker synest jeg er viktig. Man får vite hva han føler for Mali og hva han tenker om hele situasjonen ( gårdsbetyrer jobben og han og Mali). Jeg stoler på han at han elsker Mali av hele sitt hjerte og vil henne sitt aller beste. Men kanskje viktigst av alt han er verken som Johan eller faren sin Oddleiv. 

Mali lever et annerledes liv enn i de tidligere bøkene. Hun lever fritt og kan bestemme selv over alt i livet. Men hun må forsatte vokte sin hemmelighet. Mali fortrenger mye i denne boka. Hun fortrenger følelsene sine for Håvard og nekter å godta de. Det ene er at ho er redd for en bli en eiendom igjen. Det andre er at ho tror ho har opplevd sitt livs kjærlighet. Det høres ganske bastant ut og det sto i boka. Men det er sånn jeg oppfatter det og tror det er.
Boka var på lik linje som sist bok i serien. Den kalte jeg for ei ventetid bok og det synest jeg også denne er. I slutten av denne boka gifter Mali seg med Håvard og Ruth er kommet i magen til Mali. No er det duket for ei ny og annerledes framtid enn forventa for Mali og leserene. Jeg gleder meg MASSE til gleder og sorger i framtida på Stornes. Jeg gleder meg til Dorbet, Torhild, Herborg, Johannes, Marilena, Lille Mali, Ola Håvard, Ola og ungene til Dorbet dukker opp i serien… Men jeg gruer meg også til ”ondskapen selv” Samuel dukker opp i serien. Hvis du synest Johan er en skitstøvel så er denne karakteren ti tusen ganger verre. Så må jeg komme med et sidesprang på slutten. Jeg husker at Samuel hadde en bror som var kliss lik han og som kom på Stornes etter hans død. No har det gått opp for meg at det er kanskje han som er dukket opp i Morshjerte.

Ingen kommentarer: