Søk i denne bloggen

søndag 20. november 2011

Tor Erling Naas & Sigbjørn Lilleeng: Apefjes

Kilde: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5811578&rom=MP

Tittel: Apefjes
Forfatter: Tor Erling Naas & Sigbjørn Lilleeng
Utgivelseår: 2011
Forlag: Cappelen Damn
Isbn: 978-82-0233933-3

Boka Apefjes er med i Cappelen Damn sin bokbloggturne. I går blogget Kine om boken og jeg er den siste som blogger om boken. Men hele uken har det vært blogget om denne boken så bare titt bakover i linkene slik at du kan flere omtaler av boka.
Baksidetekst:
Martin lever en tilværelse som stadig bringer ham og moren på flyttefot. Det eneste håndfast i livet er farens gamle minidiskspiller som han etterlot seg etter sin mystiske og brå død. På Spilleren er det en rekke sanger som faren satt pris på, men det er også noe mer: et lydopptak som avslører farens dødsøyeblikk. Lydsporet vekker også uante krefter i Martin, som sender ham gatelangs som tagghelt i Oslos mørke gater. Snart befinner han seg oppi et mysterium om drap, fortid, skumle millionærer og en helt spesiell ape… Apefjes er både en roman og en tegneserie. Forvirrende? Ikke noe særlig, fordi først og fremst er Apefjes en spenningsfortelling som griper deg i tekst og bilder.


Mine meninger:
I mine øyne besto boken av to deler selv om boka sier at den består av seks deler. Den ene delen handler om Martin som har vært mye på Flyttefot. Men som for tiden befinner seg i Oslo. Det handler mye om tagging og store høyder. Den andre delen handler om mysteriumet med farens brå død. Men også ting som har utspring i drapet. Jeg synest det var tydelige og klare deler som på en måte var adskilt. Men på den andre siden var de ikke det.. Nettopp fordi det er de samme karakterene og handlingen påvirker neste del.

Jeg synest boka er litt uvanlig. Det ene er at den uvanlig i form av at den er både roman og tegneserie. Men jeg synest Martin er en uvanlig person som opplever uvanlig ting. Men også grunnen (drapet) til farens død var uvanlig. Det synest jeg ikke var helt troverdig. Men orginalt var det.
Jeg er helt enig med baksideteksten at selv om boken er både tegneserie og roman så er det ikke forvirrende. Begge elementene (teksten og tegne serie delene) er godt sammenføyd. Tegneserien bringer historien videre når det kommer tekst som igjen bringer den videre til tegneserie delen. Begge delene forteller historien like bra. Det er ingen ”svulstig hopp” fra tekst til bilde eller omvendt. Jeg har ikke tegneserie genet som både min far og min bror har. Det eneste jeg har lest av tegneserie før er Knoll og tott og har med andre ord lite erfaring med tegneserie. Jeg synest illustrasjonene var fine. De fikk tydelig fram følelser hos karakteren og rundt situasjonen fordi karakterene var så godt tegna. En annen ting jeg vil gi ros for når det gjelder tegneserie delen var fargebruken. Den var også med få fram følelser.

Boka blei ikke spennende før man kom inn på mysteriumet med farens brå død. Men før det var det ok og litt småkjedlig. Men selv om spenninga økte så betyr det ikke at boka ble mye, mye bedre. Alt i alt en bok midt på tre.

Ingen kommentarer: