Søk i denne bloggen

lørdag 10. desember 2011

Helga Flatland: Alle vil hjem. ingen vil tilbake


Tittel: Alle vil hjem. Ingen vil tilbake.
Forfatter: Helga Flatland
Utgivelseår: 2011
Forlag: Aschehoug
Isbn: 978-82-03-35037-5
Lånt på biblioteket


Baksidetekst:
Julie, Sigurd og Mats er i ferd med å etablere sine voksne liv i skyggen av en stor sorg. Alle tre må komme seg videre etter katastrofen som har rammet ulikt i deres liv. De møter utfordringer i seg selv og i forhold til de andre, og alle merker på sitt vis hvor møysommelig og krevende det er å komme hjem - til seg selv og alt som må rives opp og bygges på nytt.

Mine meninger:
Når jeg såg denne boka lurte jeg faktisk på om det var en oppfølger eller en lettere utgave av den første boka i serien. Men jeg fant ut på nettet at det er en oppfølger. Alle vil hjem. Ingen vil tilbake er oppfølgeren til Reis hvis du må. Bli hvis du kan. Den første boka er blant årets favoritter og jeg nielsker den. Derfor MÅTTE jeg lese oppfølgeren og jeg hadde store forventninger til denne boka.

Denne boka har mye til felles med romanen Reis du må. Bli hvis du kan i både oppbygning, skrivemåte og handling. Denne boka er ikke delt opp i tradisjonelle kapitler. Men ulike deler hvor vi møter Julie, Sigurd og Mats. Men da enkeltvis selv om alle de tre karakterene har flere deler i boken. Forfatteren har en psykologisk innsikt som er stor både i forhold til enkelte personer og relasjoner. Forfatteren elsker å se ting fra flere synsvinkler og det elsker jeg også. Mennesker kan oppfatte en samme situasjon ulikt. Det igjen kan føre til misforståelser. Det er ganske fascinerende å se hvor ulikt vi kan se på en samme situasjon.

Julie og Sigurd er gamle naboer fra en bygd. Det er ikke nevnt hvilken bygd det er. Men jeg har lest at forfatteren har fått inspirasjon fra sin egen hjemby. Bygda er i sorg etter at Tarjei, Kristian og Trygve ble drept av en veibombe i Afghanistan. Julie er søster til Tarjei og Sigurd var forelsket i Trygve. Jeg har vært spart for mye vondt i livet og har ikke opplevd skikkelig sorg på Kroppen. Men allikevel opplever jeg sorgen i denne boken som en ”unormal sorg”. Faren vanskjøttter dyrene på gården og Moren blir pillemisbruker. De ignorere Julie som hun ikke eksisterer og ikke betyr noe. Det er vondt å se på. Sigurd har like mye skyldfølelse som sorg antar jeg. Han mener at han har skyld i Trygve`s død. Han graver seg ned i sorg og skyldfølelse, og det ender opp med at han blir psykotisk. Han hører Trygve som snakker hele tiden til han, og ikke nok med det han ser han overalt. Det gikk litt tid før jeg skjønte at han var psykotisk. Det finnes så mye i livet som minner deg om andre personer. Derfor reagerte jeg ikke når han følte at han såg Trygve overalt i hjembygda si. Men Sorgen i denne boka har lært meg noe. Sorg er j*****, men det er viktig å se framover og la livet gå videre selv om ubeskrivelig tøft… Jeg ble minnet på visdomsordet Du kan ikke hindre sorgens fugl å fly over hodet ditt, men du kan hindre at den bygger reir.

Hovedpersonene (først og fremst Trygve og Julie) i boka er ikke seg selv fullt og helt. Det er fordi enten dem selv eller andre igonerer viktige sider. Julie De prøver å leve opp til forventinger som andre og samfunnet har. Da kan de bli godkjent eller normal. Men ender opp med å bli ulykkelig. Mats er litt annerledes enn Julie og Trygve. Han er en mer filosofisk type og er på jakt etter det som er ekte. Det ekte er å leve med alle sider og være i dyp kontakt med seg selv. Det ekte er ikke falskt. Det er sånn jeg opplever Mats og han er en motsetning til Julie og Sigurd. Selv om Julie er en motsetning til Mats i mine øyne har de vært kjærester og har Solveig sammen. Hvis man har lest den første boka og det som står om Julie i denne boka så får man inntrykk av at Mats er en drittsekk som bare har stukket av. Men Mats opplever at Julie vil skjule forholdet deres. Derfor Kan de ikke vise offentlig i bygda at de er kjærester og Mats får ikke lov å komme hjem til foreldrene hennes. Mats og Julie vil egentlig leve på gården. Men Mats innser at gården er ikke tiltenkt Julie, men broren hennes Tarjei.

Boka var bra, men var dessverre ikke fantastisk som første boka. Jeg liker ikke i bøkens verden at karakterer går utover ”normalgrensen”. Dvs. de blir psykisk syk av sorg og ”klikker”. Da tenker jeg på Sigurd og foreldrene til Julie. Jeg har dårlig samvittighet for det føles feilt av meg å ikke like det. Men jeg har FULL RESPEKT om noen i virkeligheten har en Sorg som karakterene i denne boken har.

Les gjerne andre  omtaler av boka hos Rose Marie og Kasiopeiia. Se også gjerne min smakebit fra boka her.

Ingen kommentarer: