Søk i denne bloggen

lørdag 21. april 2012

Anne Lise Boge: Når englene gråter *SPOILER*


Kilde: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=6576981&rom=MP


Tittel: Når englene gråter
Forfatter: Anne Lise Boge
Serie: Morshjerte
Nummer i serien: 16
Sideantall: 253
Utgivelseår: 2012
Forlag: Cappelen Damn
Isbn: 9788202372576
Kjøpt selv

Baksidetekst: 
Dagene kommer og går, fylt med avmakt og stillhet. Utad virker Maren sterk, for hun tror det er slik alle venter at hun skal oppføre seg, men innvendig er hun bare tom. Noen ser allikevel bak masken, og det er i denne tiden hun får erfare hvem som er hennes virkelige venner. Olaug trøster og hjelper, selv Lina viser forståelse - men den som kjenner henne best, og som nesten ikke viker fra hennes side, er Trond. - Skjærer du framleis ut dyrefigurer i tre? spurte Maren brått. - E har den e fekk av deg ein gong for lenge sida. Den står i bokhylla mi. - Har du den verkeleg enno? spurte Trond. - Enno, ja! E skal da alder kvitt meg med den. - Og e har kniven e fekk av deg, sa han. Igjen ble det stille mellom dem. Det suste sakte i trekronene.

Mine Meninger:
Jeg brukte en dag på å lese boka og den ble lest samme dag jeg fikk denne. Men å skrive en omtale av boka har gått lengre tid. Det har ingenting med boka å gjøre. Det har mest med somling og dårlig netttilgang å gjøre.

Jeg har tidligere ikke vært så fornøyd med slutten i serien. Jeg følte den hadde for lite konsekvenser for senere handling og var for kunstig tillaget. Men i  denne boka og bok nr. 15 i Morshjerte har slutter som jeg liker. De er dramatisk, ikke kunstig tilgjort og får store konsekvenser for senere handling...Den siste boka endte i en brann. Jeg var veldig spent på hvem som satt på brannen og hvem som døde. Aller mest spent på var jeg om det mest opplagt stemte. Jeg var jo innom tanken at forfatteren prøvde å "lure" leserene til å tro noe annet enn det som var fakta. Men det mest opplagte stemte:(((. Jeg er også  veldig fornøyd med at andre ting i boka ble som jeg håpte og ikke det jeg trodde. Da tenker jeg på Martin.Han døde ikke i boka. Men han er bak lås og slå og det er over og ut med han og Maren. HURRRA!!!!!!!!!. Men jeg er sikker på han blir til å lage masse kvalm i serien framover.... Egentlig bør jeg skrive mer om han i denne omtalen. Men det gidder jeg ikke.

Mange av bøkene i Morshjerte handler om forskjellig ting. Men denne boka handler i stor grad om den ufattelig sorgen over å miste et barn, nemlig Erlend. Forfatteren går ikke over sorgen med en harelapp. Men går dypt inn i Sorgen og forteller alle aspekter ved den. Eg synest på mange måter at det er en "positiv  sorg". Det er fokus på at det vil bedre etterhvert og at  fins en vei videre. Men det betyr ikke at Sorgen vil forsvinne helt og Erlend blir glemt. Det handler om å ta Erlend med i hjertene sine ( Spes. Maren og Oda) og at det alltid vil være en mildere savn/sorg etter han. Sorgen som er i boka skjærer leseren i hjertet og det er veldig vondt å lese....

Jeg har sag att boken handler mest om Sorg. Men boken handler også om  Maren som ser hvem som  støtter henne og er hennes nærmest. Det er jo en overraskelse for  de fleste at Lina er blitt så klok, koselig, varm og ikke minst blitt nær venn med Maren. Jeg tror noe av grunnen til at Maren giftet seg med Thorleif var  for få Lina inn i historien, og la henne tilslutt bli en god venn med ho. Jeg tror også trekantdramaet var en  viktig del i serien. Det forteller også en viktig ting. Folk man ikke vil tru at man ville like og som kanskje har såret deg kan bli en god venn etterhvert. No sier jeg ikke at Trekantdrama er bra og viktig for det mener jeg virkelig ikke... Men i Morshjerte var det viktig for å få denne læredommen fram. Maren har på ingen måter  giftet seg med Thorleif for å bli venn med Lina. Men jeg mistenker at kanskje forfatteren har gjort det.
Men den viktigste personen for Maren gjennom Sorgen er ingen andre enn Trond.... De har aldri vært så mye sammen som i denne boka utenom første boka. Det er mye kommunikasjon  mellom dem. En del handler om Sorgen over Erlend. Men like mye handler om det som har vært.Det er alt fra følelser til løa og gaver de ga hverandre. De begynner å få en spesiell tone og kjæreste kjemi som ikke har vært siden første boka . Dessuten er alle "hindringene"  som gjorde at de ikke kunne bli ilag vekke. Hjertet mitt GLEEEEEEEEEEEDER seg STOOOORT over det ( altså at Maren og Trond holder på finne sammen igjen) og HÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅPER  at de finner sammen igjen!!!!<3. Det at Maren og Trond holder på å finne sammen igjen er den STØRSTE GLEDEN i denne boken!!!!!!<3

Jeg har også lyst å si noe om Oda. Selv om Oda er (snart) 5 år  beundrer jeg virkelig godheten,kjærligheten og varmen hun har til de fleste menneskene rundt seg..... Den er spesiell og unik<3. Oda er et barn av de sjeldne, og en person man bare MÅÅÅÅ like og bli glad i..<3 En annen ting som imponerer meg med Oda er hvilken god menneskekjenner hun er... Hun klarer å se om en person er bra eller ikke bra. Hun klarer å se bak  menneske og se deres følelser uten at de forteller dem. Det er faktisk utrolig at Oda på ( snart) 5 år ser bedre enn si egen mor hvem som er bra for henne eller ikke....Så jeg håper på at Maren hører mer på Oda. Jeg er veldig usikker på Odas framtid og hvor ho vil havne... Magefølelsen sier at ho vil havne hos Johannes igjen:((. Jeg vet ikke helt hvorfor. Men håååååååper at det iiiiiiiiiikke skjer!!!!!!!!. Jeg er kanskje stygg no. Men for meg blir det verre når det store oppgjøret om Oda kommer enn Erlends død. Oda er på mange måter en like stor hovedperson som Maren og man kan ikke ha  en serie uten ho. No er jeg kanskje litt drøy for  det kan jo skje fryktelig ting med ho senere i serien  som man ikke vet om.f.eks. dødsfall. Jeg er blitt sååå fryktelig glad i Oda og derfor blir oppgjøret så veldig vondt.... Men hååååper at Maren og Trond får beholde henne, og at Johannes kan ha ho på besøk og ha kontakt.....

Tidligere har Naiviteten og godtroheten til Maren provosert meg kolossalt. Men i denne boka er det hennes gudsyn som provoserer meg....Ho legger all skyld på Gud for at Erlend har dødd og derfor er Gud Ond. Alt  ho har opplevd av negative ting skylder ho Gud for. Ho ser ikke at mye av det negative ho har opplevd er en konsekvens av valg hun har tatt. Men det betyr IKKE at jeg mener Maren er skyld i alt ho har opplevd. f.eks. det er bare Martin og ingen andre enn han som er skyld i Erlend`s død.

Ellers er det noen få negative ting i boka. Det blir litt for mye gjentakelser av samme ting. Så masse at jeg ble litt lei av å høre det opp igjen. Selv om det var viktige ting. Det jeg ble lei av å høre var at hat fører ikke til noe godt og man skal gjengjelde vondt med godt. Jeg skulle også ønske at det var satt  av mer til etterforskninga. Det virke jo litt rart at det er begravelse uten at det er nevnt et ord om at Erlend og Thorleif er funnet i branntomta. Men jeg skjønner alikevel hvorfor det er satt av så lite til etterforskning i branntomta. Det har nok med at Sorg aspektet er det viktigst i boka og det har jeg full forståelse for. De  tingene jeg var litt misfornøyd med er  filleting for det påvirker i lite grad synet mitt på boka

min omtale av Morhjerte nr.16 sa jeg at boka var den mest spennende i serien og at den var en favoritt. Det samme vil jeg si om denne boka. Jeg kan konkludere ( for min egen del) med at serien har aldri vært såååå bra og spennende.... Det er en drama ( f.eks. brannen, Johannes og knivstikkinga) som gjør at  man sitter med hjertet i halsen og at man nesten ikke klarer å vente på neste bok.... Det som jeg vil skal skje (aller mest) i serien er på vei til å skje.... Ellers synest jeg det er interessant å lese om slektgranskning ( det elsker jeg holde på med også!!!), biologisk opphav og adopsjon. Noe sier meg at disse tingene blir viktige i de neste bøkene framover.

For å si det sånn: Jeg GLEEEEEEEEEEDER meg VIIIIIIIIIIIILT til neste  bok i Morshjerte!!!!!!!<3

Se gjerne også Tones bokside sin omtale av boka.

Ingen kommentarer: