Søk i denne bloggen

fredag 13. april 2012

Tatiana De Rosnay: Huset du elsket



Kilde: 
http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=6209975&rom=MP


Tittel: Huset du elsket
Forfatter: Tatiana De Rosnay
Oversetter: Kjell Olaf Jensen
Sideantall: 171
Utgivelseår: 2011
Forlag: Bazar forlag
Isbn: 978-82-8087-399-6
Lånt fra biblioteket

Baksidetekst:
Paris, 1860 årene: Den store byfornyelsen pågår for fullt. Gammel bebyggelse må vike plassen for de nye, brede bulevardene og majestetiske bygningene. Hele Kvartaler blir revet for å gi plass til det praktfulle Paris vi kjenner i dag.

Men mange må betale en høy pris for denne forvandlingen. En av dem er Rose, en kvinne i 60 årene. I hele sitt voksne liv har hun bodd i huset som har vært i mannens familie i generasjoner. Før mannen døde lovet hun ham at hun skulle ta vare på hjemmet deres, men nå har byfornyelsen nådd deres kvartal og huset skal rives. Rose nekter å forlate hjemmet. Hun bestemmer seg for å kjempe til siste åndedrag for å redde huset som rommer så mange gode minner, men også en grusom hemmelighet som hun har tiet om i over tretti år.

Mine meninger: 

Alt i boka er beskrevet i minst detalj. Jeg synes til vanlig at det er irriterende. Men i denne boka fungerer det. Man får innsikt i hvor viktig det er å beholde kvartalet og huset til Rose. Ellers er det spennende hvordan Rose ser på de ulike karakterene. Det er ikke bare det ytre som er i detaljer. Men også hvordan Rose oppfatter deres indre. Jeg digger at forfatteren legger opp til at leserene skal tolke seg fram om det er sant, hva det er og lignende når det gjelder flere karakterer. Hele boka er selvfølgelig ikke lagt opp sånn. Men til tider er den slik

Det var selvfølgelig hemmeligheter i denne boka også. Men heldigvis var det  ikke irriterende forutsigbart som i Bumerang.  Man skjønte ganske kjapt deler av hemmeligheten var eller  kunne være. Men noe var holdt av til siste slutt. Det man trodde var hemmeligheten kunne man ikke være 100% sikker på før boka var ferdiglest.

Når man leser tittelen og baksideteksten så handler mye av boken om Rose og Armand sitt hus og det har vært familiens eiendom i generasjoner. Det skjer en byfornyelse og hele kvartaler blir revet for få Paris slik dener i dag. Rose kjemper med nebb og klør at kvartalet ( som hun bor) og  familiens eiendom ikke blir revet. Man får inntrykk av at forfatteren vil at leseren skal få kunnskap og ikke minst empati. En av de viktigste virkemidlene hun bruker for at leseren skal få empati har jeg nevnt før. Det er nemlig å beskrive alt i detaljer. Hvis jeg skal være ærlig så fikk jeg ikke  mye empati. Jeg synest heller Rose prøvd å tvilholde på det som har vært og leve i det i sted for å se på det som har vært på som et godt minne. Jeg tror ikke det er boka som har feila. Men det har vel mer med at jeg har blitt oppdratt av Mamma og pappa til å være sånn. Jeg trodde også at det var en skikkelig hemmelighet som gjorde at Rose tviholdte sånn på hjemmet sitt. Eg blei skuffa når jeg fant ut at det ikke stemte. Hemmeligheten som er i boka har mest med Rose å gjøre og ikke huset.

Noe av det beste jeg likte med  boka er ikke nevnt på baksideteksten og er heller ikke hovedtema i boka. Rose har en datter og en sønn. Hennes følelser til dem er (for) voldsomt og ganske motsatt. Datteren hater hun og sønnen forguder hun. Det virker ikke troverdig. Men allikevel var det spennende og det drev meg videre i boken. Jeg lurte veldig på hvorfor det var sånn. Svaret kom helt på slutten og det er heller ikke helt troverdig det heller.

Rose finner lesergleden etterhvert og forteller om bøker og spesielt en (Madame Bovary) som har gjort inntrykk. Det gleder en bokelsker`s hjerte<3. Jeg er også imponert over mine litteratur kunnskaper. Rose fortalte om en bok hun har lest uten å nevne tittel. Jeg tenkte at dette måtte være Madame Bovary og det stemte. Jeg har ikke lest Madame Bovary en gang.

Mange ganger ( veldig ofte) kan man få glede av historiske romaner selv om man ikke har kjennskap til tidsperioden eller de historiske hendelsene boka er knyttet til.I denne romanen følte jeg man burde ha kunnskap til Paris fra tidsperioden. Den var på mange måter en lokalroman. Jeg fikk ikke 100% grep på romanen på grunn av det.

En bok sånn midt på treet. Den har like mange positive sider som den har negative sider. Men ihvertfall bedre enn Bumerang.

Andre som har blogget om boka er Once upon a timeElida og Annamarie. Se gjerne også en smakebit fra boka her.


Ingen kommentarer: