Søk i denne bloggen

torsdag 3. mai 2012

Synne Lea: Leo og Mei



Kilde: http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=4260&isbn=9788202377267

Tittel: Leo og Mei
Forfatter: Synne Lea
Sideantall: 181
Utgivelseår: 2012
Forlag: Cappelen Damn
Isbn: 82-04- 05824-1

Denne boka har jeg lest i forbindelse med Cappelen Damn sin bokbloggturne. Jeg skulle egentlig skrive om boka på tirsdag. Jeg beklager for at jeg er to dager for sein. Det har med at jeg og nettet er ikke bestevenn. Dessuten skjedde det ting hele tiden som gjorde at jeg ikke fikk autopublisere innlegget i tide eller rett etterpå ( som i går). På mandag skrev Abbandono om boka og i går var det Elin`s bok og film verden som sa sitt om bok. I dag skal Ingaplinga skriv om boka. 

Baksidetekst:
LEO SITTER STILLE i natta og lytter etter skrittene mine. For det er bare jeg kan slippe ham ut. Jeg løper for at mørket ikke skal merke meg. Jeg hvisker at gata må være kort å komme over. Jeg er Mei. Jeg har aldri funnet ut hvordan jeg kan se om noen er snille eller slemme. Leos kjeller er full av natt. I hjørnet sitter han og venter.

Leo og Mei er en historie om et spesielt vennskap som blir satt på store prøver. Et vennskap som må og skal være sterkere enn alt, og som kanskje klarer det.

Mine Meninger:
Når jeg hadde lest noen sider av Leo og Mei så skrev jeg en smakebit fra boka. Den kan du lese . Jeg skrev at boka var fin, men at den nådde ikke de store høydene. Akkurat no angrer jeg fælt på at jeg kunne skrive disse ordene og tar de tilbake.

Boka begynte som sagt bra. Men mer jeg leste jo kjedligere ble det og jeg begynt å kjenne på at jeg mislikte boka. Det blei altfor masse trehytter, dyr og natur. Det var dødskjedlig å lese om trehytter og alt de oppdaget i naturen. Hvis alt det de opplevde hadde magiske elementer så hadde jeg nok likt boka bedre. Boka handler så mye mer enn det jeg har nevnt. Det handler sterkt, dypt og uvanlig vennskap og mishandling. Selv om boka egentlig handler om det klarer fortsatt ikke boka imponere meg. De tingene jeg har nevnt før ble for ødeleggende.
Men boka er ikke helt søppel. Jeg ser den har noen bra sider. Forfatteren har gitt ut to diktsamlinger før. Det lyser godt igjennom for språket er ganske poetisk. Boken hadde noen gullkorn (sitater) her og der som skal bli ført opp. Det låg mye mellom linjene som leseren måtte tolke seg til. Det likte jeg også godt. Alle partier var ikke like kjedlig. Takket være det at jeg kom meg gjennom boka.

Det er ikke bra når man finner unnskyldninger for å ikke lese. Enda verre når man heller vil gjøre andre ting som er kjedlig bare for å slippe å lese boka. Akkurat no er jeg fornøyd med å ha lest den og skrevet om den. Da kan jeg lese noe annet, slippe å tenke på den og sende den til Freetex. Denne boka blir nok årets dårligst og årets skuffelse innen bokfronten for min del dessverre.

Ellers skulle jeg ha skrevet mer om boka. Men jeg er så himla trøtt at jeg gidder ikke å skrive mer om den.

(Innlegget er skrevet på forhånd) 

1 kommentar:

Anja sa...

For min del så var noe av det beste jeg har lest i år, den var ikke kjedelig et sekund. Den var så sterk gjennom hele at jeg kan lese en mange ganger til :)