Søk i denne bloggen

torsdag 18. oktober 2012

Dikt: Det som kunne ha vært av Hans Børli


På evighetens tavler
Ingenting forsvinner. Alt
blir uutslettelig risset inn
på evighetens tavler.
Om bare en fugl flyr gjennom solfallet,
to mennesker veksler noen vennlige ord

Ved postkassa en morgen, eller
et spor snør langsomt igjen innpå skogen,
så vil disse små tingene
bli bevart i den universielle bevisshet
så lenge dagene gryr, i øst
nettene senker sin nåde over jorden

Det finnes en hukommelse i rommet,
en altfavnende komisk hukommelse
som opphever tiden
og forener alle ting
i et eneste stjernehvitt Nå.

(Hans Børli)

Ingen kommentarer: