Søk i denne bloggen

onsdag 14. november 2012

Minneord om farfar 23.11.24. - 12.11.12



Det første jeg tenker på når jeg tenker på farfar er kjærlighet, godhet og snillhet. Jeg har aldri (foreløpig) i mitt liv møtt noen personer med så mye godhet og kjærlighet som han. Han ville det aller, aller beste for alle menneskene rundt seg. Hele hans vesen uttrykte det selv om han ikke sa det. Hvis noen lidde så gjorde han også det. Han var et følelsemenneske selv om han aldri sa det høyt. I verden med ondskap og urettferdighet skulle det ha vært flere som farfar… Jeg er overbevisst at verden hadde blitt bedre sted hvis flere var som han. Verden trenger flere mennesker som viser kjærlighet og godhet til hverandre.

Farfar var klok og full av kunnskap og visdom. Han var oppdatert på nyhetsbildet. Han hadde også mye kunnskap om lokalhistorie og gammel slekt. Ofte ble jeg overrasket over hvor mye han visste. Jeg kunne alltid komme til farfar når jeg sto fast i slektsgranskning eller om det var ting fra gamle dager jeg lurte på. No kan jeg aldri spørre farfar hvis det er noe jeg lurer på. Allerede no angrer jeg på at jeg  ikke spurte farfar mer om slekt og gamle dager.

Farfar er fysisk borte for meg. Men i hjertet blir han aldri borte fordi minnene om han vil alltid leve videre. Takk for 29 flotte år. Takk for fantastiske og uerstattelige minner. Takk for at akkurat du var farfaren min. Takk for alt det du betydde for meg. Takk for at du var den du var. Du har fått fysisk hvile og er blitt fri for alle bekymringer. Det unner jeg deg. 






Ingen kommentarer: