Søk i denne bloggen

onsdag 1. januar 2014

Kate Lord Brown: Parfymehagen


Tittel: Parfymehagenn
Forfatter: Kate Lord Brown
Oversetter: Helene Limås
Sideantall: 495
Utgivelseår: 2013
Forlag: Apropos Forlag
Isbn: 978-82-8268-875-8
Lånt fra biblioteket

Baksidetekst:
I en landsby i fjellene i Valencia ligger en glemt villa og vokter sine hemmeligheter. De hvitkalkede veggene har forvitret, og den en gang så vakre hagen er et gjengrodd villnis. Det er nøklene til denne gamle villaen og en bunke med brev Emma Temple arver da Moren dør.

Da Emma blir sveket av mannen hun elsker, forlater hun jobben som Londons ledende parfymemaker og flytter til Valencia. Villa de valle viser seg å være det perfekte tilfluktssted. Huset ligger midt i en frodig hage med velduftende aromaer av ukjente og ekostiske dufter. Dette er stedet Emma kan starte på nytt og forsette å gjøre det hun elsker, nemlig å skape vidunderlig duftende parfyme.

Gradvis gir villaen slipp på hemmelighetene som sitter i de gamle veggene. Emma blir dratt inn i en dramatisk historie om idealisme, tapt kjærlighet og familier splittet av krig. Sakte går det opp for Emmaat ingenting er slik hun trodde det var. Jo dypere hun graver i historien, desto tydeligere blir det  for Emma hvorfor nettopp denne villaen var så viktig for moren.



Mine meninger:
Denne boka skildrer troverdige kamper mot Fascistene i Spania. Men jeg synest det går på bekostning av andre ting i boka. Jeg synest karakterene mangler dybde selv om det er halvveis tilgitt siden boka er mer handlingsdrevet enn karakterdrevet. Forfatteren er så overivrig med å fortelle alt som skjedde at det ble for mye av det gode. Det virke som ho prøver å putte mest mulig historie mellom to permer. Språket er ikke heller noe å skryte av. Jeg er ikke en person som er opptatt av godt språk. Men jeg fant setninger som var hårreisende dårlig og ufullstendig som manglet ord.  Ellers inneholder boka de vanlige klisjeene. Det trekker ned hos de fleste, men trekker opp hos meg. Det var faktisk det som gjorde at jeg gadd å lese boka og liker boka litt. Klisjeene var storsett fra nåtiden og derfor var akkurat de beste delene med boka. Jeg glømte å si at boka består av to deler, en del fra fortiden og en fra nåtiden.

Dessverre må jeg si at denne boka lærte meg mye om hvilke bøker jeg ikke liker. Krig kan være bakteppe i en bok, men ikke hovedhandlinga. Jeg liker bøker som er mer karakterdrevet enn handlingsdrevet. Etter denne boka får jeg lyst å rydde på Bokelskere og slette flere bøker som jeg har skrevet at jeg tenker kanskje å lese.

Ingen kommentarer: