Søk i denne bloggen

torsdag 20. mars 2014

Anne Lise Boge: Frostskadd sangfugl



Tittel: Frostskadd Sangfugl 
Forfatter: Anne Lise Boge
Serie: Morshjerte
Nummer i serien: 21
Sideantall: 253
Utgivelseår: 2013
Forlag: Cappelen Damn
Isbn: 978-82-02-40156-6
Kjøpt selv

Baksidetekst: 
Det blir dødsstille i hytta da Oda forteller at hun er med barn, og at det er en tysk offiser som er faren. Følelsene overmanner dem alle, og de vet ikke sin arme råd. Oda nevner tanken på å reise bort, og Maren synes hun gjenopplever den vonde tiden da hun bodde i Oslo.De er nødt til å finne en løsning, for de vet hvor nådeløs bygdesladderen kommer til å bli. Men først skal Oda konfirmeres og ta eksamen - og hva med ønsket om å videreutdanne seg innen sangen?- Ein tyskerunge! Faren spyttet ordet ut.- Det er min unge òg, far, sa Oda lavt.Det virket ikke som om han hadde hørt det hun sa. - Veit du ka du har stelt i stand, Oda?- E skulla gjeve livet mitt for at det var ugjort, hvisket Oda. - Det piner meg dag og natt, at e har skuffa dykk og svikta dykk. E veit ka di meiner om tyskeran - og det meiner no e òg. Men e rådd ikkje med det, mor, sa hun hjelpeløst.

Mine meninger: 

Når man leser en serie som dette finnes det bøker som er de mest positive, negative, vondest.osv. Denne boka er uten tvil den mest rørende i serien så langt<3. Den viser hva EKTE, STOR og UBETINGET foreldrekjærlighet er<3. Men jeg tror ikke all kjærligheten som vises til Oda bare kommer av foreldre kjærlighet, men også litt av erfaringer. Maren vet hvordan det er på kroppen å gi bort et barn og hvilke tap det er. Selv om foreldrekjærligheten er nok den største drivkraften til den støtten Oda får av sine egne.

De siste bøkene har jeg ikke vært helt fornøyd med hvordan seriene Morshjerte og Arvesynd begynt å nærme seg. I sist bok ble seriene forent. I denne boka er jeg mer fornøyd med hvordan de er blitt forent. Karakterene fra Arvesynd kommer ikke stormende inn i Morshjerte serien, men kommer heller stille og rolig inn. Dessuten er jeg kjempehappy for at denne boka har det tempo som ei vanlig Morshjerte bok har. De siste bøkene har ikke vært det siden man skulle gjenforene Morshjerte og Arvesynd.

Ellers er fortellervinkelen begynte å endre seg. Før Maren var den aller viktigst hovedpersonen og man fulgt bare hennes hode. Oda har også vært en hovedperson i serien så lenge den har vært. Hun er stadig blitt viktigere og har mye av fortellervinkelen. Jeg synest det er fint og bli kjent med Oda på en dypere måte. Jeg får håpe at det ikke betyr at ho ender livet på samme måte som Ruth:(. Ruth fikk også på samme måte mer og mer plass i serien før ho døde.

Ingen kommentarer: